(11:15) Da er årets sykkeltur i gang. Starter fra Levanger nå. Først skal jeg over fjellet til Stjørdal. Jeg er i elendig form og sykkelen er alt for tung så det kommer til å bli hardt og slitsomt. Må bare ta det med ro.
Sykkelen er klar for tur men alt for tung.Forhåpentligvis går det minst to måneder til neste gang jeg ser denne ytterdøren.
(12:12) Det er frodig i Nord-Trøndelag.
(12:12) Åker og eng i et bølgene frodig landskap.
(13:06) Fremme i Markabygda. Det er akkurat så tungt og slitsomt som jeg fryktet og nå er det den tyngste delen igjen. 32 km på kupperte grusveier. Det blir tungt men det går nok :-)Men først matpause og litt kaffe.
32 km igjenMatpause
(15:21) Framme ved minnebautaen over Ludvik Bulandet som ble tatt av Tyskerne og døde i konsentrasjonsleiren Dachau i februar 1945, bare noen få måneder før frigjøringen. Du finner finner hele historien hans hvis du søker på Wikipedia.
Minnebautaen over Ludvik Bulandet
Her er en liten videosnutt av turen over fjellet i dag fra Levanger til Hegra. Gang på gang trodde jeg at jeg var på toppen. Gang på gang tok jeg feil. En stilstudie i dårlig form.
(16:18) Endelig er jeg kommet over fjellet. Det var mange ganger mer slitsomt enn jeg hadde fryktet… men det er jo min egen feil når jeg ikke gidder å trene på forhånd 🙂 Har nå tatt en liten pause ved minnesteinen over Hovraset som gikk her i 1962. Det er benker her så det er fint å sitte her litt. Triller snart videre ned til Hegra der jeg håper å finne en åpen dagligvarebutikk.
(16:52) Hegra er rett borti her men jeg gikk plutselig helt tom og må ta en pitstopp i veikanten for å få trykt innpå litt energi.
Syltetøy – kjapp energi
(17:39) Herregud hvor sliten jeg er. Er nå framme på Hegra og har vært innom Spar og kjøpt litt mat, bananer, kaffe m.m. Planen var egentlig å sykle til en camping nærmere Trondheim, men nå er jeg veldig usikker på om jeg har sjans til å sykle helt dit i dag. Jeg har brukt nesten 5 timer på å sykle 46 km og det har vært TUNGT. Vet ikke om jeg har det i meg å sykle 3 mil til. Får se hva jeg finner på. Kanskje jeg inviterer kona på hotellferie på Stjørdal i kveld 🙂
Har handlet inn mer mat og fyllt på med vann
(18:05) Fikk øye på en camping da jeg syklet over brua ved Hegra så da ble det veldig lett å svinge inn dit selv om jeg egentlig hadde tenkt å sykle lenger.
Her skal jeg slå opp teltet mitt.(18:45) Home sweet home (MSR Hubba Hubba)
Det ble 47,93 km i dag. I kveld sover jeg her (det skal forhåpentligvis vises et kart under her)
Det har vært litt fram og tilbake i forhold til når jeg skal starte på årets sykkeltur. Av forskjellige grunner så har det ikke vært mulig å dra så tidlig som jeg opprinnelig tenkte meg.
Selv om kona skal være igjen her hjemme og fikser det meste mens jeg er borte, er det likevel en del praktiske ting jeg må få unnagjort før jeg drar, og det har tatt litt lenger tid enn jeg hadde regnet med.
Nå begynner det å gå seg til og når jeg nå får mandag og tirsdag til uka til å få unnagjort det siste så er det – bank i bordet – ikke lenger noe som står i veien for å komme seg av gårde på tur, og dermed så kan jeg nå slå det fast. Ja, jeg kan rett og slett hugge det ut i stein:
Årets sykkeltur «På loffen 2016» starter onsdag 22. juni
… og så håper jeg at det blir en fin tur og at jeg blir borte i 2-3 måneder 🙂
For at det skal bli en fin tur trenger jeg hjelp av dere som følger meg på bloggen. Jeg vet ikke hvor jeg skal dra eller hva jeg skal oppleve, så jeg håper dere vil hjelpe meg med tips og råd underveis i turen. Dere vil da i høyeste grad være med på å påvirke/bestemme hvordan turen skal utvikle seg og hvor jeg skal dra. Jeg skal prøve å blogge daglig så det er fint om dere kommer med innspill og tips i kommentarfeltene på de daglige bloggpostene.
Det kan være at dere har lokalkunnskap og vet at jeg nå sykler i nærheten av noe jeg burde stikke innom og se nærmere på, kanskje vet dere om en alternativ vei hvor det er bedre å sykle, en by eller et område jeg bør besøke, i det hele tatt – alt av tips og råd vil jeg sette meget stor pris på.
Den første litt løse plan er å følge kysten sørover fra Trondheim til Kristiansand og deretter over til Danmark … men akkurat hvilken rute og hvilke veier jeg skal sykle vet jeg ikke ennå. Det eneste som er helt sikkert er at turen begynner nå førstkommende onsdag.
Det med å få ordnet seg med strøm til sine gadgets når man er på tur er et problem – vi snakker da om turer hvor man er noen dager borte fra det ordinære strømnettet og ikke får mulighet til å lade sin mobil, digitalkamera m.m. på vanlig vis. Løsningen på det er da enten å ha med seg strømmen man trenger (i form av en eller flere batteripakker) eller å produsere strømmen selv – for eksempel ved å bruke et solpanel.
Jeg har laget en videoblogg med en oppsummering av en liten test jeg har gjort av SolarGorilla – et solcellepanel fra Powertraveller. Fungerer det? Er det bra og effektivt nok til å sørge for den strømmen jeg trenger på sommerens sykkeltur?
SolarGorilla fungerer best i kombinasjon med PowerGorilla. PowerGorilla er en batteripakke med en oppgitt kapasitet på 21000 mAh. Testen ble utført ved at jeg lot PowerGorillaen gå helt tør for strøm og brukte deretter SolarGorilla til å se hvor mye «juice» jeg fikk fylt på i løpet av en dag.
Testen ble utført under optimale forhold med strålende sol og blå himmel og solcellepanelet ble hele tiden flyttet slik at det var optimalt plassert i forhold til solen. Det sto på lading i 12 timer, fra kl 1000 på formiddagen til kl 2200 på kvelden.
Litt lenger ned her på siden finner du en videoblogg med en review at SolarGorilla, en oppsummering av testen og min konklusjon.
Det må sies at videobloggen er produsert etter Pløhns fem regler for produksjon av videoblogger på tur – som jeg nettopp har kommet opp med 🙂 Dette er regler som skal gjøre det lettere å lage og publisere små videosnutter/videoblogger som er «gode nok» når man er på tur. Reglene handler egentlig om at det ikke er lov til å være så veldig selvkritisk og er som følger:
Det er maksimalt lov å gjøre tre forsøk på et opptak. Når man har gjort tre forsøk så må man velge et av opptakene uansett hvor dårlig det er (det er altså ikke lov til å være spesielt selvkritisk og prøve på nytt og på nytt til det blir perfekt )
Når man er på tur er det maksimalt lov til å bruke 5 minutter på å gjøre et opptak (en scene). Hvis man ikke har klart å gjøre et opptak i løpet av 5 minutter så må man droppe det. Det er en regel som er til for å hindre at man bruker for mye tid på å filme ting og tang når man er på tur. Man er tross alt på tur for å oppleve ting og ikke for å bedrive dokumentar. Det kan hurtig bli for mye fokus på det å lage videoblogg/videsnutter og for lite fokus på det å bare være til stede på turen
Alt skal filmes med mobiltelefonen
All redigering skal skje på mobiltelefonen
Det er ikke lov å være kritisk til sluttresultatet. Listen over hva som er bra nok til å bli publisert skal legges meget lavt. Faktisk så lavt at det i praksis ikke er noen list man skal over 🙂
Det er vel bedre at man klarer å lage noen små videosnutter som viser litt av det man opplever på tur og at de blir lagt ut og publisert mens man er på tur, enn at man er overdrevent kritisk, har for store ambisjoner til hvordan sluttresultatet skal bli (produksjonen og etterarbeidet blir for omfattende) og dermed så blir det så «stort» at man ikke får laget noen ting? Man får filmet en masse ting som man har med seg hjem og som det aldri blir noe av, og som ingen noensinne får sett.
Jeg har tidligere vært med på å gjennomføre et opplegg der det ble produsert daglige videsnutter fra en 17 dagers lang sykkeltur (det prosjektet kan dere se her), men den turen ble fulgt av tre stykker fra et produksjonsselskap (Kindergarten Media) og de jobbet mer eller mindre døgnet rundt for å lage den daglige «Web-TV sendingen» fra turen. De hadde bil, batteripakker, skjøteledninger og bodde på en plass med innlagt strøm hver kveld og de brukte vanvittig mange timer på etterarbeid i produksjonen. En sånn produksjon er helt urealistisk å gjøre når man er alene på tur.
Det er derfor jeg har laget meg disse 5 enkle reglene for å gjøre det lettere å si noe om hva som er «bra nok» til å bli publisert slik at folk får sett det. Man har alltid en ide om hvordan man vil det skal bli og man er gjerne veldig selvkritisk til egen innsats (det blir aldri bra nok, jeg skulle ikke sagt det sånn, uff der stammet jeg eller stotret jeg litt, hvorfor blunker jeg så mye, uff der glemte jeg å se inn i kameraet osv.).
Ved å følge mine 5 små regler for videoblogging på tur vil man klare å lage videsnutter/videoblogger underveis i turen som er «gode nok» samtidig som man har tid til å være på tur.
Anyways … her er mine tanker om solcellepanelet SolarGorilla.
12 timer i optimalt sollys produserte nok strøm til å lade min Samsung Galaxy S7 Edge ca 1,5 ganger. Batteriet på S7 Edge er oppgitt til å ha en kapasitet på 3600 mAh.
Er det noe jeg kan gjøre bedre? Har du noen spørsmål eller innspill? Da er det fint om du legger igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor.
Det var på tide å skifte dekk og slanger. De som står på sykkelen nå har stått på i seks år og er utslitte og begynner å bli morkne. Bakhjulet holder heller ikke på luften lenger (det er nok ventilen på slangen og ikke dekket) og jeg fant hjulet helt flatt i går da jeg skulle ut på en liten «treningstur«. Det er nå bare dager igjen til jeg starter på sommerens sykkeltur og nå de siste dagene skal jeg gå over sykkelen og få den tipp, topp og klar til tur.
Det har hele tiden vært meningen å bytte ut dekk og slanger før turen starter og siden sykkelen nå er punktert var det et «spark i ræva» for å få det gjort. Min sykkel har 26″ hjul og jeg kjøpte inn nye dekk (26 x 1,75) allerede i vinter med tanke på å sette på nye dekk når sykkelsesongen startet nå i vår.
Dekk og slange er utslitt og må skiftes
Som med så mye annet så velger man litt andre løsninger på en tursykkel hvor man skal sykle langt med mye bagasje og vekt på sykkelen enn det man ville gjort på en «vanlig» sykkel, og det gjelder også dekkene.
Hvis man undersøker litt i «langturssyklist-miljøet» i inn- og utland, vil man se det er flere av dem som bruker Schwalbe Marathon Plus dekk enn noe annet dekk.
Schwalbe Marathon Plus er et meget sterk dekk, med solide sidevegger og et «SmartGuard layer» som gjør dekket til et av de mest motstandsdyktige dekkene i forhold til punkteringer. Når man er på langtur med sykkelen så har man lyst til å stå og lappe slanger og fikse punkteringer så lite som overhodet mulig – et dekk som tåler mye før det punkterer er gull verdt.
Det 5 mm tykke SmartGuard layeret (markert med blått på bildet) gjør dekket meget motstandsdyktig mot punkteringer
Det at dekket tåler mye, er sterkt og meget motstandsdyktig mot punkteringer har selvfølgelig en pris og den prisen kommer i form av at det er et meget tungt dekk. Den størrelsen jeg kjøpte (26″ x 1,75″) veier hele 995 gram – altså 1 kg. Det vil si at jeg har 2 kg dekk på sykkelen. Men ulempen med den høye vekten veies opp mange ganger med alle dekkets positive egenskaper og det er kanskje det beste dekket på markedet når det kommer til tursykling. Det er et dekk med et meget godt rykte blant langturssyklister.
Jeg var ikke i tvil i hvert fall om hvilken type dekk jeg skulle kjøpe da det var på tide å bytte ut de gamle dekkene. Da jeg kjøpte min Thorn Raven Tour – som er bygget og utstyrt 100% med tanke på tursykling – ble den levert med Schwalbe Marathon Plus, og jeg har ikke hatt en eneste punktering. Nå ble riktig nok bakhjulet flatt i går, men jeg sjekket slangen på bakhjulet da jeg byttet slange og dekk nå i dag, og slangen var hel. Det var altså ventilen som var blitt dårlig og slangen var ikke punktert. Jeg kan dermed slå fast at jeg aldri har punktert på de 6 årene som de gamle dekkene har stått på sykkelen. Håper på samme statistikk med de nye dekkene 🙂
Jeg byttet også slange i begge hjul selv om forhjulet var OK. Slangene er også 6 år gamle og gummi er «ferskvare» så det er greit å få satt inn noen nye slanger også. For å gjøre det lettere å pumpe opp dekkene med høyt trykk valgte jeg selvfølgelig slanger med Presta ventiler.
Da er dekkene og slangene skiftet på både forhjulet og bakhjuletDet er selvfølgelig satt på Schwalbe Marathon Plus dekk både foran og bak. Disse dekkene holder noen tusen km så hvis ikke noe uvanlig skjer så skal jeg ikke trenge å bekymre meg for dekkene på sommerens sykkeltur.Jeg har selvfølgelig kjøpt slanger med Presta ventiler – det gjør det lettere å få høyt trykk i dekket
I og med at dekkveggene på disse dekkene er så stive er det litt kronglete å få dem på felgen – men slett ikke så vanskelig som noen skal ha det til. Bare å prøve å få mest mulig av dekket ned i det dype sporet i midten på felgen når man setter dem på, da blir det ikke så trangt (denne videoen demonstrerer det).
Jeg var dog ikke like flink som fyren her på videoen men det ble godt nok til at jeg bare skulle bruke et par små enkle «vipp» med dekkspaken og så smatt dekket på plass.
Dermed har sykkelen fått nye sterke dekk og nye slanger og luft i begge hjul – da er den delen av å vedlikeholde og klargjøre sykkelen for tur i boks 🙂
I dag fikk jeg besøk av en meget hyggelig mann. Jeg har en teori om at hvis man liker å sykle på lange turer så må man være et hyggelig, trivelig og spennende menneske og Daniel Eide Moltumyr bekreftet min teori. Jeg har ennå ikke møtt en utrivelig langturssyklist.
Her i Norge er vi ikke så mange som deler den litt sære interessen for lange sykkelturer (dager/uker) og derfor så vet vi om hverandre – også selv om vi aldri har møttes i virkeligheten. Når man får mulighet til å møtes in real life og ikke bare via blogger eller sosiale medier er det alltid hyggelig.
Daniel har tidligere syklet Kystriksveien og i år er han på en 2500 km lang sykkeltur fra Femunden til Kirkenes (via Nordkapp). I går kveld kom han syklende her til Levanger og i dag møttes vi for en kaffe og en prat om sykler, sykkelutstyr, turutstyr og erfaringer med lange sykkelturer.
Daniel skulle videre forbi Steinkjer i dag og for å unngå E6 syklet han «omveien» via Verdal og Stiklestad. Å ta «bakveien» til Steinkjer via Leksdalsvatnet i landlige omgivelser er etter min mening en mye hyggeligere rute enn å sykle E6 – jeg tror Daniel er enig i det 🙂
Jeg ble med og syklet de knappe 20 km fra Levanger til Stiklestad sammen med Daniel før han dro videre til Steinkjer. Det var en meget hyggelig sykkeltur.
På veien mot Stiklestad sykler man gjennom Verdal sentrum – altså Lottobygda! Da må man jo benytte muligheten til å levere en Lotto-kupong eller to 🙂 Daniel fikk også prøve seg som Konge på Stiklestad og proklamerte kongens kjente ord …
Høyr alle mine menn!
… høyt og tydelig fra Norges største utendørsscene – en scene hvor mange kjente skuespillere har hatt rollen som Olav den Hellige i Spelet om Heilag Olav, bl.a. Gisle Straume, Lars Andreas Larsen, Nils Ole Oftebro, Ingar Helge Gimle, Paul Ottar Haga, Anders Baasmo Christiansen, Nicolai Cleve Broch, Svein Nordin, Henrik Mestad, Trond Espen Seim … og nå altså også Daniel Eide Moltumyr 🙂
Jeg filmet litt med mobilen i dag og dermed så er andre forsøk på å lage videoblogg i boks og verdenspremieren får du eksklusivt her i denne bloggposten 🙂
Dette med videoblogging er jo en del av det jeg gjør for å lære og prøve å finne ut hva man realistisk har mulighet til å gjøre når man er på tur og vil formidle litt av det man opplever. Produksjonen er derfor meget enkel og alt er gjort på mobilen. Det må nesten bli sånn. Erfaringen så langt er at det er lett å lage en noenlunde OK video men problemet er å få lastet den opp når den er ferdig. Det har en tendens til å «henge seg» og produsere en feilmelding slik at man må prøve flere ganger. Det er ikke helt bra.
Du kan følge Daniel videre på hans tur nordover på Facebook-siden hans «En sykkeltur nordover«.
