Statusrapport – ikke lenge til tur

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten statusrapport på hvordan det står til nå en knapp uke før jeg skal legge ut på mitt livs sykkeltur. Som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost, så er jeg vel ikke akkurat i mitt livs beste fysiske form for tiden.

Planen var å begynne å sykle hver dag. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke syklet i det hele tatt. Jeg har vel egentlig spist mer pizza enn jeg har syklet. Det er jo selvfølgelig litt dumt, men det er det flere gode grunner til.

For det første tar det mye tid å gå over utstyret som skal være med på turen og å lære seg å bruke det. Jeg har brukt veldig mye tid på ting som å sette opp og ta ned teltet slik at jeg kan det før jeg drar på tur, henge opp og finjustere feltreiret slik at det blir behagelig å ligge i og det er også diverse annet utstyr som jeg har prøvd ut så som nyttige mobil-Apps, testing av batteripakker m.m.. Å holde på med utstyr og gadgets er noe jeg syns er artig og det blir derfor lett å prioritere det før andre oppgaver som for eksempel å slite seg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det andre så har det vært ganske fint vær i det siste og da er det lett at jeg havner i hengekøyen med en bok i stedet for å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

Eksempel på aktivitet som fort kan bli prioritert i stedet for trening.
Eksempel på aktivitet som fort kan bli prioritert i stedet for trening.

For det tredje så hadde jeg faktisk god tid til å sykle meg en tur tidligere i uken, men da bestemte jeg meg i stedet for å øve litt på gitaren. Jeg holder på å lære meg Rosin Dubh (Black Rose) av Thin Lizzy og syns at det å få sitte noen timer og kose med min Gibson Les Paul var viktigere (artigere) enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det fjerde så syns jeg det var viktigere å sjekke ut nytt turutstyr på nett, og da snakker vi om utstyr som jeg aldri kommer til å bestille eller bruke på denne turen, enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det femte så har vi nettopp malt garasjeportene her i borettslaget og jeg syns det var mer interessant å se maling tørke enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

Å se maling tørke oppleves for meg som minst like spennende og gøyalt som å trene.
Å se maling tørke oppleves for meg som minst like spennende og gøyalt som å trene.

For å være litt seriøs så er hovedgrunnen til at jeg har syklet lite rett og slett at jeg syns det er hamrende kjedelig å sykle bare for å trene. Jeg finner meget liten glede i å sykle rundt her på Levanger kun fordi det er sunt og bra for meg og fordi jeg absolutt burde ha syklet noen hundre mil før jeg drar på tur.

Det burde ha vært artig å trene, men jeg er bare ikke laget sånn. Jeg syns at det å trene kun for å trene er noe av det kjedeligste jeg kan holde på med. Jeg får ingen glede eller tilfredstillelse av at jeg klarer å sykle en gitt runde 4 sekunder raskere enn det jeg gjorde forrige gang. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, og at det å konkurrere mot meg selv var noe jeg fikk glede av, for da ville det nok vært mye artige å trene og lett å motivere seg til å komme seg ut på trening – alle vet jo at trening er noe man bør gjøre og noe man har godt av. Dessverre er den eneste gleden jeg opplever når jeg har gjennomført en treningsøkt en stor tilfredstillelse av å endelig være ferdig med en aktivitet jeg opplever som svært kjedelig.

Her kiter jeg på Boracay. Det er en morsom aktivitet med trening som en bivirkning.
Her kiter jeg på Boracay. Det er en morsom aktivitet der trening blir en helt OK bivirkning.

Misforstå meg ikke. Jeg liker godt fysisk aktivitet, men da må det være i forbindelse med en eller annen type aktivitet som er artig, så som Kiting som jeg holder på å lære meg eller det å sykle på langtur (som er noe helt annet enn å sykle rundt på kjente stier kun for å trene). Da kommer treningen som en bivirkning av at man gjør noe man syns er artig å holde på med. Det å sykle en runde – der jeg kjenner hver sving, sten, hump, blomst og tre på veien – og allerede kjeder meg før jeg i det hele tatt setter meg på sykkelen, syns jeg er svært vanskelig å gjøre – selv om jeg vet at jeg bør gjøre det. Dørstokkmilen er svært høy.

Men nå er det dessverre ingen utvei lenger. Hvis ikke starten på sykkelturen skal bli et fullstendig mareritt og den første dagsetappen stoppe på kun 10-12 km så må jeg sykle noen mil på sykkelen hver eneste dag fra nå og fram til jeg drar på tur.

Og det skal jeg gjøre!

… men ikke før i morgen 🙂


TRENINGSDAGBOG

Jeg legger inn en liten treningsdagbok her med all «treningen» som er gjort før jeg drar på tur. Turen starter sånn ca. mandag 20. juni (litt væravhengig) så det er jo bare dager igjen å gjøre det på – det med trening altså 🙂

Å skrive treningsdagbok er viktig for å få god fysisk framgang – det er derfor sånne som Petter Northug og Therese Johaug skriver treningsdagbøker. Jeg kan selvfølgelig ikke være noe dårligere, så nå skriver jeg også «Treningsdagbok».

Treningsdagboken kommer til å bli oppdatert hver dag fram til turen starter med den siste «inside information» av hvordan treningen går, det er derfor meget viktig at du sjekker den hver kveld 🙂


Oppdatering søndag 12. juni kl 13:00 – Treningen har begynt

Ingen skal si at jeg ikke holder hva jeg lover 🙂 Jeg sa jeg skulle sykle i dag og det har jeg gjort og jeg er nå omsider kommet i gang med «treningen» til sommerens tur.

I et flott sommervær ble det i dag en liten rolig tur på 22,21 km. Det gikk helt fint, men jeg syklet uten bagasje og jeg merker jo helt klart at det er veldig lite kraft i benene. Turen tok 1,5 timer (jeg sa det var en rolig tur 🙂 ) og det positive var at selv om jeg har sittet lite på sykkelen så var det helt uproblematisk å sitte på sykkelsetet i 1,5 timer. Jeg syklet i en shorts som jeg vurderer å ha med på turen og en Devold ulltruse (jeg bruker ikke padding men kun en tynn ulltruse og grunnen til det kan du lese om i dette blogginnlegget). Det ble ikke ømt eller ubehagelig noen steder … Brooks B17 fungerer rett og slett meget bra.

Jeg brukte også turen til å finjustere litt på de nye sykkelhåndtakene jeg har satt på sykkelen.

Det gikk i det hele tatt mye bedre enn jeg fryktet og jeg er ikke bekymret over det manglende treningsgrunnlaget før turen starter. Dagens «treningsøkt» ble heller ikke så kjedelig som fryktet på forhånd 🙂 I morgen blir det en ny tur. Den skal bli litt lengre en dagens tur. Det er bare en ukes tid til avreise så nå må det trenes 🙂


Oppdatering mandag 13. juni kl 21:20 – Hvor lenge var Adam i paradis?

Jeg gikk hardt ut i går og slo meg på brystet av å endelig ha kommet i gang med «treningen». «Nå er treningen i gang!» proklamerte jeg stolt etter å ha syklet en bitteliten tur på knappe 2-mil.

Herfra og ut kan det kun gå framover tenkte jeg helt sikkert da jeg i går skrev her i treningsdagboken at jeg skulle «ut på en lengre tur i morgen» (altså i dag). Men skal vi være ærlige så kan det jo ikke kun gå framover, kan det vel? Det kan jo gå bakover også, og det har det gjort i dag. Hvor lenge var Adam i paradis? Ikke særlig lenge.

I dag har jeg nemlig ikke rørt sykkelen. Det var så mye annet som kom i veien. Jeg skulle klippe meg (få en lettstelt frisyre til jeg skal på sykkeltur), så skulle jeg spise middag med kona, og så skulle jeg se Sverige-Irland i EM2016 … og så hadde jeg plutselig ikke lyst til å sykle – altså «trene».  Jeg kom i skade for å tenke litt på hvor kjedelig jeg syns det er og vips; luften gikk plutselig helt ut av ballongen. Jeg har prøvd å ta meg i nakken og jeg har skiftet til sykkelklær for å tvinge meg ut på sykkelen og av gårde … så nå har jeg gått rundt her hjemme i sykkelklær et par timer og er ikke kommet noe nærmere det å sykle meg en tur.

Jeg må nok innse at i dag så blir det ingen «trening». Men det er heldigvis en ny dag i morgen, og da skal det skje ting. Ikke lenge til avreise nå og motivasjonen for å ta en lang treningstur på sykkelen i morgen er på topp, dvs. motivasjonen er på topp når jeg nå i kveld tenker på at jeg skal ta en treningstur i morgen – livet har lært meg at det er jo ikke sikkert at jeg er like motivert i morgen.

Men det finner vi ikke ut før i morgen 🙂


Oppdatering tirsdag 14. juni kl 17:56 – I am back on track

Joda, motivasjonen holdt – men kanskje ikke til riktig en så lang tur som jeg så for meg i går kveld. Det ble likevel en litt lenger sykkeltur enn jeg hadde på søndagen og jeg endte på 28,52 km. Det brukte jeg 1 time og 53 minutter på – altså et meget rolig tempo – formen tilsier at jeg skal ta det med ro, og det gjør jeg. Jeg fikk også hjelp av de som følger bloggen på Facebook til å teste ut Glympse. Det kunne jo vært artig om de som har lyst kan følge posisjonen min live på sommerens sykkeltur og Glympse er en løsning for å få til det. De som fulgte dagens sykkeltur på Glympse  har gitt gode tilbakemeldinger så det ser ut til å fungere men jeg må teste det en del mer og håper at folk vil hjelpe meg med det også i dagene som kommer. Jeg skriver ikke så mye mer om Glympse her, det sparer jeg til et eget blogginnlegg.

I morgen er en ny dag og da må jeg sykle litt lengre enn i dag.


Oppdatering onsdag 15. juni kl 18:05 – «Trening» to dager på rad – I’m on fire

I dag skjedde det utrolige at jeg nå faktisk har «trent» to dager på rad. I dag ble «treningsturen» på hele 38 km og hovedmotivasjonen var å sykle litt sammen med langturssyklist Daniel Eide Multemyr som kom til Levanger i går og syklet videre i dag. Jeg holdt ham med selskap fra Levanger til Stiklestad før han syklet videre mot Steinkjer … og så måtte jo jeg sykle hjem igjen og dermed så ble det 38 km. Det er så pass tøft til kroppen at jeg vurderer å ta treningsfri i morgen 🙂


Oppdatering torsdag 16 . juni kl 17:30 – «Trening» avbrutt av alvorlig teknisk problem

I dag ble min sykkel rammet av et teknisk problem. Problemet var så alvorlig at dagens «trening» dessverre måtte avlyses.

Dekk og slange er utslitt og må skiftes.
Dekk og slange er utslitt og må skiftes.

Jeg har nye dekk og slange liggende. Skal skifte dem i dag – øhhh …  i morgen mener jeg – så da er det dessverre ikke mulig å gjennomføre en treningstur i dag.  Uff da, det var synd 🙂


 

Pløhns fem regler for produksjon av videoblogger på tur

Det må sies at videobloggen er produsert etter Pløhns fem regler for produksjon av videoblogger på tur – som jeg nettopp har kommet opp med ? Dette er  regler som skal gjøre det lettere å lage og publisere små videosnutter/videoblogger som er «gode nok» når man er på tur. Reglene handler egentlig om at det ikke er lov til å være så veldig selvkritisk og er som følger:

  1. Det er maksimalt lov å gjøre tre forsøk på et opptak. Når man har gjort tre forsøk så må man velge et av opptakene uansett hvor dårlig det er (det er altså ikke lov til å være spesielt selvkritisk og prøve på nytt og på nytt til det blir perfekt )
  2. Når man er på tur er det maksimalt lov til å bruke 5 minutter på å gjøre et opptak (en scene). Hvis man ikke har klart å gjøre et opptak i løpet av 5 minutter så må man droppe det. Det er en regel som er til for å hindre at man bruker for mye tid på å filme ting og tang når man er på tur. Man er tross alt på tur for å oppleve ting og ikke for å bedrive dokumentar. Det kan hurtig bli for mye fokus på det å lage videoblogg/videsnutter og for lite fokus på det å bare være til stede på turen
  3. Alt skal filmes med mobiltelefonen
  4. All redigering skal skje på mobiltelefonen
  5. Det er ikke lov å være kritisk til sluttresultatet. Listen over hva som er bra nok til å bli publisert skal legges meget lavt. Faktisk så lavt at det i praksis ikke er noen list man skal over ?

Det er vel bedre at man klarer å lage noen små videosnutter som viser litt av det man opplever på tur og at de blir lagt ut og publisert mens man er på tur, enn at man er overdrevent kritisk, har for store ambisjoner til hvordan sluttresultatet skal bli (produksjonen og etterarbeidet blir for omfattende) og dermed så blir det så «stort» at man ikke får laget noen ting? Man får filmet en masse ting som man har med seg hjem og som det aldri blir noe av, og som ingen noensinne får sett.

Jeg har tidligere vært med på å gjennomføre et opplegg der det ble produsert daglige videsnutter fra en 17 dagers lang sykkeltur (det prosjektet kan dere se her), men den turen ble fulgt av tre stykker fra et produksjonsselskap (Kindergarten Media) og de jobbet mer eller mindre døgnet rundt for å lage den daglige «Web-TV sendingen» fra turen. De hadde bil, batteripakker, skjøteledninger og bodde på en plass med innlagt strøm hver kveld og de brukte vanvittig mange timer på etterarbeid i produksjonen. En sånn produksjon er helt urealistisk å gjøre når man er alene på tur.

Det er derfor jeg har laget meg disse 5 enkle reglene for å gjøre det lettere å si noe om hva som er «bra nok» til å bli publisert slik at folk får sett det. Man har alltid en ide om hvordan man vil det skal bli og man er gjerne veldig selvkritisk til egen innsats (det blir aldri bra nok, jeg skulle ikke sagt det sånn, uff der stammet jeg eller stotret jeg litt, hvorfor blunker jeg så mye, uff der glemte jeg å se inn i kameraet osv.).

Ved å følge mine 5 små regler for videoblogging på tur vil man klare å lage videsnutter/videoblogger underveis i turen som er «gode nok» samtidig som man har tid til å være på tur.

Min første videoblogg – Review av Ergon GP5 Handlebar Grips

Ja her er mitt første lille forsøk på å videoblogge. Alt er gjort på mobilen så det er en meget enkel produksjon. Jeg gjør dette for å lære det og teste det litt ut før jeg drar på tur. Hvis det viser seg at det er en enkel sak å smekke sammen en liten video som er av en akseptabel kvalitet vil jeg gjerne prøve å videoblogge litt underveis i turen også. Det kommer an på hvilke tilbakemeldinger jeg får 🙂

For å ha noe å snakke om så har jeg i denne første videobloggen laget et lite review av mine nye sykkelhåndtak – Ergon GP5 Handlebar Grips.

Jeg har allerede lært mye av å lage denne lille videosnutten 🙂

Før det første at man blir nervøs og føler seg dum når man står og snakker inn i videokameraet, men det må man jo bare prøve å heve seg over for ellers blir det jo vanskelig å videoblogge.

For det andre så kan det være greit å ha tenkt litt gjennom det man skal si FØR man starter videopptaket. Det kom liksom litt «brått på» at jeg plutselig skulle si en masse ting om disse sykkelhåndtakene da jeg startet opptaket, så det ble mye «babbel» samt at jeg glemte å si en del ting som jeg hadde tenkt å få med så som pris og hvor man kan kjøpe dem.

Men det ble som det ble og jeg tror ikke man skal legge listen for høyt for da blir det ikke så man syns det blir bra nok nesten uansett hva man gjør. Listen over hva som er bra nok må ligge lavt, og jeg har lagt den veldig lavt 🙂

Poenget må vel være å klare å formidle noe av det man opplever eller har lyst til å fortelle om?

Jeg tror at folk skjønner at det er forskjell på en NRK produksjon der de har utallige muligheter til å gjøre mange opptak slik at de får det helt riktig og deretter kanskje tilbringer noen uker i etterproduksjon og min lille «sykkeltur-produksjon» der alt gjøres på mobilen mens jeg er på tur. Det vil si ett kjapt og enkelt opptak, en kjapp liten redigering i en enkel videoredigeringsapp og deretter ut på nett.

For at jeg skal ha lyst til å videoblogge på tur må det kunne gjøres på en måte som er enkel og ikke tar for mye tid – spørsmålet er jo bare om det blir bra nok til at folk gidder å kikke på det?

Man må jo også gå ut fra at øvelse gjør mester og at man blir flinkere til dette etter hvert så jeg håper at kvaliteten herfra og ut er økende 🙂

Her er uansett mitt første forsøk på å videoblogge (teksten fortsetter under videoen)

Her kommer det er par ting jeg syns jeg skulle ha nevnt i videoen. Ergon GP 5 er noen meget gode håndtak som jeg dessverre ikke har funnet til salgs i noen norske nettbutikker. Det betyr at det må bestilles fra utlandet og da kommer det jo tollgebyr og norsk mva på toppen så det blir ganske dyrt til slutt.

Jeg husker ikke hva det ble totalt med de norske gebyrene og avgiftene inkludert, men håndtakene (uten gebyrer og norske avgifter) kostet 57 britiske pund (ca 670,00 norske kroner) og jeg bestilte dem fra SJS Cycles i England (der jeg også i sin tid kjøpte tursykkelen jeg bruker).

Jeg vil gjerne bli flinkere til å videoblogge, så det er fint med tilbakemeldinger på hva jeg kan gjøre bedre. Snakker jeg for fort, for langsomt, for utydelig, er videoen for «vinglete» – i det hele tatt bare kom med ris og ros så jeg kan justere meg og lære.

… dette var første forsøk. Det kommer nok (kanskje) flere videoblogger etter hvert 🙂

P.S Hvis det er av interesse kan jeg skrive et lite blogginnlegg der jeg går gjennom hvilket utstyr og hva slags programvare jeg bruker for å videoblogge?

Når katten er borte danser musene på bordet 

… eller når kona har lagt seg benytter mannen muligheten til å foreta oljeskift på sykkelen – innendørs 🙂

Kvinner har jo så mye rart for seg og de har en tendens til å mene at sånne ting skal man kun foreta seg utendørs og i hvertfall ikke på stua. Men jeg kan jo fint benytte muligheten nå som kona sover og «glemme» å spørre om lov for det er på tide med et oljeskift.

Rohloff anbefaler at man skifter olje for hver 5000 km og minst en gang i året. Det å skifte olje er en smal sak men det er greit å gjøre det innendørs så oljen er så tyntflytende som mulig.

Greit å skifte olje innendørs
Det skal stå sånn en stund for at den gamle oljen skal renne ut

… og der var det gjort. Da er giret klargjort til sommerens sykkeltur og stua er ryddet før kona våkner 🙂

Feltreiret – Testing, justeringer og utprøving av nytt utstyr

Det har blitt skremmende lite sykling så langt. Planen jeg hadde om å begynne å sykle en tur hver dag har ikke holdt. Det er så mye annet som krever tid. I dag har jeg brukt tid på å teste feltreiret med det utstyret jeg fikk i posten for et par dager siden.

Utstyret jeg har kjøpt fra Dutchware skal jeg bruke sammen med min Hennesy Deep Jungle Hammock. Det ble litt prøving og feiling og det fungerte dårlig å gjøre det sånn som jeg først hadde planlagt. Heldigvis kan planer justeres hvis de ikke fungerer og etter litt litt fram og tilbake syns jeg nå det begynner å komme seg. Jeg hengte opp feltreiret i en skråning med ett tre oppe i skråningen og ett tre som står lavere – slik det ofte kan være der man vil slå leir – for å se hvordan det fungerer.

En tommelfingerregel for at hengekøyen skal være god å ligge i er at strapsene/tauet henger i ca. 30 grader fra treet ned mot hengekøyen. Det syns jeg  var rimelig lett å få justert ved å henge hengekøyen litt nærmere det nederste treet og justere litt fram og tilbake på hvor man fester hengekøyen på ENO Atlas strapsen. ENO Atlas strapsen syns jeg i det hele tatt fungerer meget bra og det at jeg investerte i det er en helt klar oppgradering av mitt hammock-system. Det er lett å henge opp og lett å justere hengekøyen slik at den henger riktig.

Det fungerer fint å sette opp feltreiret i en skråning.
Det fungerer fint å sette opp feltreiret i en skråning.
Det er lett å feste stranden rundt treet...
Med ENO Atlas hammock straps er det lett å feste strapsen rundt treet…
... og feste og justere hengekøyen så den henger riktig.
… og henge opp og flytte på hengekøyen så den henger riktig.
Snoren til tarpen er festet med en Dutch Hook på den ene siden...
Snoren til tarpen er festet med en Dutch Hook på den ene siden…
... og en Dutch Wasp på den andre siden som også brukes til å stramme linen. Det fungerer fint.
… og en Dutch Wasp på den andre siden som også brukes til å stramme linen. Det fungerer fint.
Dette brukes til å feste tarpen på lina. Det gjør det enkelt å justere tarpen så den henger rett over hengekøye.
Det grå tauet (det kalles «Soft Shackles») brukes til å feste tarpen på lina. Det gjør det enkelt å justere tarpen så den henger rett over hengekøyen
Tarpen er justert så den henger rett over hengekøyen...
Tarpen er justert så den henger rett over hengekøyen…
... og er staket ut. Da er feltreiret ferdig satt opp.
… og er staket ut. Da er feltreiret ferdig satt opp.
Det er ikke noen vits i å dra så langt avgårde når man skal teste utstyret og øve seg litt. Døren rett der borte er home sweet home, så det er kort vei hjem :-)
Det er ikke noen vits i å dra så langt av gårde når man skal teste utstyret og øve seg litt. Døren rett der borte er home sweet home, så det er kort vei hjem 🙂
Snakeskins på tarpen gjør det lett å kjapt "slå sammen" tarpen over hengekøyen når det er godt vær (og kjapt ta den ut igjen hvis det begynner å regne).
Snakeskins på tarpen gjør det lett å kjapt «slå sammen» tarpen over hengekøyen når det er godt vær (og kjapt ta den ut igjen hvis det begynner å regne). Det er ikke så lett å se på bildet men tarpen henger her «sammenrullet» over hengekøyen.
Litt er lettere å se tarpen som er pakket sammen i "snakeskins" og henger klar over hengekøyen slik at tarpen hurtig kan stakes ut hvis det skal bli dårlig vær.
På dette bildet er det kanskje litt lettere å se tarpen som er pakket sammen i «snakeskins» og henger klar over hengekøyen slik at den hurtig kan settes opp hvis det skal bli dårlig vær.
Ingen tvil om at dette er meget behagelig. Her ligger jeg og leser på Kindlen og slapper av.
Her ligger jeg og leser på Kindlen og slapper av.
Det ble litt for behagelig ... zzzZZZ :-)
Det ble litt for behagelig … zzzZZZ 🙂

Som «dyne» i hengekøyen bruker jeg Backcountry Quilt 800 som jeg kjøpte litt tidligere i år. Det fungerer meget bra i hengekøyen. Den har en fotpose nederst og fungerer som dyne på de øverste 2/3 delene.