Knut Erling Wedul er jeg blitt kjent med gjennom interessen for tursykling. Vi har møttes noen få ganger og han overnattet hjemme hos meg på sin sykkeltur fra Nordkapp til Sør-Afrika i 2009 (han skrev da en omfattende tur-blogg som fortsatt er meget lesverdig selv om turen selvfølgelig er avsluttet for lenge siden).
I 2014 har Knut Erling flere spennende sykkelturprosjekter på gang. Han skal først sykle India rundt og deretter går turen til Amerika der han skal sykle sydover til han kommer til Brasil og fotball-VM. Han kommer til å blogge fra begge disse turene på sitt nye nettsted www.wedul.net
Indiaturen starter i Katmandu i Nepal onsdag 8. januar 2014 og i løpet 128 dager skal det sykles ca 8500 km (det tilsvarer noe slikt som å sykle Lindesnes – Nordkapp tre og en halv gang).
Nå når jeg skriver dette blogginnlegget er Knut Erling akkurat reist fra Oslo på vei til Katmandu og det er foreløpig ikke så mye innhold på bloggen hans ennå, men kjenner jeg Knut Erling rett (og det tror jeg at jeg gjør), så kommer det til å komme mange artige, interessante og spennende blogginnlegg her. Jeg tror også at bloggen kommer til å bli oppdatert forholdsvis ofte og jeg anbefaler herved alle å følge sykkelturen rundt India på bloggen hans.
Jeg bruker min Thorn Raven Tour som vår, sommer og høstsykkel, men når vinteren kommer blir den byttet ut med en billigere DBS Street 744 med piggdekk som tåler salt og norsk vinter bedre.
Vi er nå kommet til 3. november og det er på tide å avslutte sommersesongen. Våren, sommeren og høsten i år ble ikke helt som jeg håpet og det ble dessverre ikke tid til noen lengre sykkelturer (over flere dager med telt og bagasje), men selv om min trofaste Thorn Raven Tour ikke har vært ute på langtur i år (på sykkelturen i Filippinene tidligere i år brukte vi leide sykler) har den blitt brukt mye og den trenger til en kjærlig hånd før den settes bort for vinteren.
Først ble sykkelen nøye vasket og rengjort og kjedet ble avfettet og smurt, og da det var gjort så fikk jeg lov til å ta sykkelen med innendørs (jeg har en snill kone) for litt småreperasjoner av lakkskader og skrammer. Det er også greit at det er plussgrader når man skal skal behandle Brooks B-17 setet med Brooks Broofide.
Thorn Raven Tour sykkelen er laget av stål (og det er det en grunn til), men stål ruster og det er derfor viktig å reparere skrammer og sår i lakken for å stoppe rusten. Det følger med en liten flaske med lakk når man kjøper sykkelen, men den er mest beregnet til å fikse små skrammer på selve rammen og rammen var skadefri i år så det var ikke bruk for den. Derimot så har bagasjerammen foran og bak (som også er laget av stål) fått en del skader og begynt å ruste en del her og der – noe som er viktig å få stoppet før det blir verre – så jeg har kjøpt en liten boks med sort Hammerite (den minste jeg fant), en liten pensel og slipepapir.
Det var noen småsår på bagasjerammen både foran og bak som måtte fikses. Først ble rusten slipt bort og deretter lakket med Hammerite. Selv om jeg har kjøpt den minste boksen er det totalt «overkill» i forholdt til hva jeg har bruk for. Hvis det ikke tørker ut i boksen så har jeg vel nok Hammerite til flere hundre års rustfiksing på sykkelen 🙂
Det siste som gjenstår er å behandle Brooks B-17 lærsetet med Brooks Proofide. Dette setet begynner jeg å bli meget godt fornøyd med. Setet er fantastisk komfortabelt nå som det har begynt å bli «innkjørt» men det er laget av lær og krever å bli tatt vare på – dvs bli beskyttet mot regn/fukt og smurt inn nå og da. Det har fått 2-3 behandlinger i løpet av sesongen, men skal få seg en siste runde før sykkelen settes bort for vinteren.
Alle vaiere m.m. er også sprayet og smurt og sykkelen er nå klar for vinterlagring. Når den taes fram til våren igjen skal det byttes olje på Rohloff giret, kjedet skal strammes, et par kabler skal byttes og det skal settes på nye bremseklosser foran og bak og da er den klar for en ny sesong.
(Beklager kvaliteten på bildene – de er tatt med et dårlig mobilkamera)
Jeg var i Trondheim en liten tur i dag og kom over følgende sykkelparkering på Bakklandet. Den er formet som en bil og tar omtrent like mye plass. Kreativt 🙂
For et par år siden kjøpte jeg et Jetboil PCS (Personal Cooking System) samt kasserollen og stekepannen man kan kjøpe til som ekstrautstyr. Stekepannen og kasserollen ble kjøpt inn fordi jeg hadde ambisjoner om å bruke kjøkkenet til å lage litt mer avanserte matretter enn bare det å koke vann.
Etter å ha brukt det på noen sykkelturer har jeg fått en god del erfaring med utstyret og min konklusjon er at det både er et meget bra og et meget dårlig kjøp.
For å ta det dårlige først.
Brenneren er utstyrt med en Piezo-tenner, men min erfaring er at tenneren fungerer svært dårlig og at fyrstikker/lighter/tennstål derfor uansett må være med på turen hvis man vil være helt sikker på å få fyr på ovnen.
Jeg hadde store problemer med å få tent ovnen ved å bruke Piezo-tenneren allerede da Jetboilen var splitter pine ny og nettopp var blitt pakket ut av esken den ble levert i. Jeg prøvde å demontere den og montere den på nytt samt å justere på avstanden der hvor gnisten skal hoppe over fra tenneren til brenneren, uten at det gjorde noe fra eller til. Gnist oppsto sjeldent og selv når det var gnist var det ikke alle gangene gnisten klarte å tenne gassen. Det var ikke uvanlig at jeg måtte trykke 25-30 ganger for å få en gnist, og ennå flere ganger for å fyr på ovnen, og det var hjemme ved kjøkkenbordet . Ute på tur, med litt vind, fungerte det ikke i det hele tatt. Da måtte jeg fram med lighteren.
I og med at Piezo-tenneren fungerte så dårlig helt fra den var ny – og det umulig kan være meningen – fikk jeg en mistanke om at jeg hadde vært uheldig og fått en ovn med en feilfungerende Piezo-tenner. Jeg bestilte derfor en ny Piezo-tenner og da jeg testet ovnen etter monteringen av den nye tenneren, fungerte det hver eneste gang jeg trykket på knappen. Den nye Piezo-tenneren leverte en stor og kraftig blå gnist og satte fyr på gassen. Dette skjedde hver eneste gang i de rundt 30-40 forsøkene jeg gjorde.
Jeg var derfor glad og fornøyd med at problemet var løst og satte deretter Jetboilen bort for lagring til neste tur. Der sto den en liten måned før det ble bruk for dens tjenester og den ble tatt fram igjen – og som en liten ettertanke før jeg pakket den i sekken – fant jeg ut at jeg skulle prøve å tenne ovnen for å se om Piezo-tenneren fortsatt fungerte.
Det gjorde den ikke.
Selv om tenneren fungerte problemfritt en måned tidligere, og det eneste som hadde skjedd siden da, var at ovnen og tenneren hadde stått lagret innendørs i et tørt og varmt skap på en hylle helt for seg selv (så det er ingenting på ovnen eller tenneren som kan ha blitt bøyd eller presset ut av stilling) , fungerte den nå akkurat like dårlig som før jeg byttet tenner.
Hva det er som har endret seg der inne i skapet vet jeg ikke. Et søk på nettet viser at det generelt er stor misnøye med Piezo-tennerne til Jetboil og at det er problemer med å få det til å virke, så det er nok rett og slett en dårlig designet løsning.
En løsning som ikke fungerer har jeg ikke bruk for, så på mitt Jetboil-system har jeg valgt å fjerne Piezo-tenneren fullstendig.
En Piezo-tenner som ikke fungerer skikkelig er et irritasjonsmoment men det er ikke noe stort problem. Verre er det at kjøkkenet – etter min mening – er helt ubrukelig til normal matlaging.
Hverken stekepannen eller kjelen kan brukes til å lage mat da absolutt alt brenner seg fast – også selv om man benytter massevis av stekesmør eller olje og varmen er skrudd ned til absolutt minimum. Problemet er at både stekepannen og kjelen blir veldig punktvarme samt at de er laget av et materiale som maten lett brenner seg fast i – i tillegg til at materialet er veldig tynt for å spare vekt men dermed også fordeler varmen dårligere.
Både kjelen og stekepannen er utstyrt med Flux-ringer rundt kanten for å bedre utnytte energien fra ovnen, men ovnen fungerer på en slik måte at det uansett blir veldig varmt på et forholdsvis lite område.
Jetboil PCS er derfor helt ubrukelig til matlaging hvis det man lager skal være mer ambisiøst enn det å koke opp vann.
Og da er vi over på det positive.
Jetboil PCS er i utgangspunktet ikke ment å være et kjøkken som man skal bruke til å lage «avanserte» matretter – og det er derfor den ubrukelige stekepannen og kasserollen er ekstrautstyr og ikke en inkludert del av systemet.
Jetboil PCS er designet for å være et kompakt og effektivt system for å koke vann, og til den jobben fungerer det meget, meget bra.
Jetboil PCS tar liten plass i tursekken/sykkelvesken når det ikke er i bruk. Gassflasken og brenneren passer ned i kjelen og kan lagres der når det er pakket sammen. Fra man tar Jetboil PCS opp fra tursekken/sykkelvesken til det er ferdig montert og vannet koker går det kun få minutter. Det er rett og slett et glimrende system å ha med seg på turer hvor man bare trenger varmt vann til en kopp god og varm kaffe/te/buljong eller til en pose Real Turmat. Det kan også fint brukes til enkle ting som å koke pølser, egg, suppe eller nudler.
Systemet er følsomt for vind og det bør plasseres slik at det står i le for vinden for å fungere optimalt.
Som kjøkken der man har ambisjoner om å steke og koke mat gir jeg Jetboil PCS (med ekstrautstyret stekepanne og kasserolle) terningkast 2.
Jetboil PCS er designet for å være kompakt i sekken, ta liten plass, være lett å sette opp og hurtig koke opp vann, og til den jobben får det terningkast 5.
Hadde Piezo-tenneren fungert skikkelig og vært til å stole på hadde jeg nok landet på terningkast 6, men at Jetboil PCS blir levert med en tenner som fungerer så dårlig at man rett og slett ikke kan stole på den i det hele tatt trekker sluttkarakteren ned.
P.S Vær oppmerksom på at gassflasker ruster så det er en fordel om kjelen er tør før man putter gassboksen ned i kjelen – eventuelt at man legger støttefoten av plastikk ned i kjelen først slik at gassboksen ikke kommer i direkte kontakt med kjelen. Vær også oppmerksom på at kjelen hurtig blir så varm at neopren-trekket på kjelen «smelter» hvis man tenner på ovnen uten å ha vann i kjelen.
I dag skulle vi egentlig sykle rundt øya, en tur på ca 75 km. Men Maggie var sliten og jeg var forholdsvis sår i de bakre områder så vi bestemte oss for å ta sykkelfri i dag. I stedet leide vi en lett motorsykkel (125 cc) og kjørte rundt øya i stedet. Vi ble ikke ruinert av leieprisen – det kostet ca 49 kroner å leie motorsykkelen for en dag + bensin.
Så mens tyskerne og Jens (som jo forresten også er tysker) syklet rundt øya tok Maggie og jeg turen på egen hånd på motorsykkelen. Vi ble overasket av kraftig regn på turen og da ble veien veldig slep og glatt – noe som gjorde at vi nesten krasjet da jeg ikke så en langsgående asfaltkant midt i veien. Heldigvis fikk jeg rettet opp sykkelen i siste liten så det gikk heldigvis bra – men hjertet hoppet over et par slag der.
Vi kom tilbake til hotellet etter turen rundt øya noen timer før syklistene kom tilbake, og den tiden brukte vi bare til å slappe av og lese litt. Fellesmiddagen i kveld var heldigvis ikke på hotellet men hos den italienske naboen – han serverte en utrolig god pizza og middagen ble meget vellykket.
Da vi gikk tilbake til hotellet etter middagen gikk strømmen på øya, så det ble en mørk og veldig varm kveld i hytta på kvelden da hverken vifte eller aircon fungerer uten strøm.
Det er ingen Garmin GPS-data for i dag da vi ikke har syklet men har «jukset» og brukt motor på dagens tur.