Trygve Pløhn

Dag 16 (Bodø)

En lang og flott sykkeltur langs Kystriksveien fra Namsos til Bodø ble avsluttet med en helg med flyoppvisning i Top-Gun klasse på Bodø Air Show 2012, samt en flott Trønderfest på Bodø torg på lørdagskvelden med artister som Terje Tysland, Dag Ingebrigtsen, Stage Dolls og TNT.

Bodø Airshow 2012 foregikk hele lørdagen og hele søndagen og var et fantastisk arrangement som viste flyging i toppklasse. Det var mye av både nytt og gammelt å se i luften. Showet ble kommentert av Jan Erik Larsen (kjent fra mange bilprogrammer på NRK og TV2) og ekspertkommentator Rolf Liland. De gjorde en meget god jobb og fylte fint ut under og mellom oppvisningene med humor og faktaopplysninger.

Det var mange høydepunkter, men den største opplevelsen var nok oppvisningen med det italienske oppvisningsteamet Frecce Tricolori.

Pitts Python er et av verden råeste akrobatikkfly. Her står flyet på bakken ... — Pitts Python er et av verden råeste akrobatikkfly. Her står flyet på bakken …

... og her gjør det ikke det. — … og her gjør det ikke det.

En stakkars måkefamilie har valgt helt feil sted for hvor de plasserte redet. Disse eggene blir nok aldri klekket.

En F/A-18C Hornet med etterbrennerne på full skuv.

Min kjære kone og min kjære stefar hygget seg med flyshowet og satt sånn og kikket til værs det meste av dagen.

Det Italienske teamet Frecce Tricolori er regnet som verdens beste oppvisningsteam.

Flyoppvisningen av Frecce Tricolori syns jeg var det absolutte høydepunktet på Bodø Flyshow. Helt utrolig hva de fikk til. Ikke rart at de regnes som verdens beste oppvisningsteam.

Her er noen klipp fra Bodø Airshow 2012 (jeg beklager vindstøyen – det blåste mye og filmingen er gjort med et vanlig digitalt fotoapparat, så det er begrenset hvor god kvalitet man får til).

På lørdagskvelden ble det arrangert Torgfest på torget i Bodø. Været viste seg fra sin beste side og det ble en flott kveld med mye bra musikk, kun avbrutt av et spektakulært flyshow som ble detaljert kommentert av ekspertkommentator Rolf Liland.

Jeg har jo vært «blodfan» av Stage Dolls siden før de kom ut med den første platen – Soldiers Gun i 1985. Stage Dolls var i 1984 gjester på NRK-programmet Zikk-Zakk – et musikkprogram som da var ledet av Peter Nome. På den tiden var NRK den eneste kanalen som eksisterte. Vi var sulteforet på musikk, og plutselig kom et band på TV som leverte full trøkk og fete gitarriff i form av de tre låtene «Soldier’s gun«, «Ten Tons» og «Rock You» som de spilte i TV-programmet (låten «Rock You» kom merkelig nok ikke med på den første platen). Dette var i 1984 og der og da ble jeg fan, og det har jeg vært siden.

Programmet ble sendt på en onsdag og allerede den påfølgende lørdagen spilte Stage Dolls på fest på Ofstad på Vikna – og der var jeg. Stage Dolls spilte fortsatt mye cover-låter i den tiden, men de dro også i gang de tre konge-låtene vi hadde fått servert på TV-en bare tre dager tidligere – og det gjorde sterkt inntrykk.

Foreldrene til en kompis av meg hadde en Phillips Video 2000, og han hadde tatt opp programmet hvor Stage Dolls spilte. I årene som kom ble dette opptaket spilt ufattelig mange ganger på diverse forspill og fester. I dag har opptaket dessverre gått tapt.

Torgfesten i Bodø var et flott arrangement hvor alle bandene hadde god lyd og leverte gode prestasjoner fra scenen. Stage Dolls leverte en av de beste live-opptredener jeg har sett av dem på lenge (bortsett fra trommesoloer og bass-soloer som jeg ikke har den store sansen for), men også Tysland og TNT leverte varene, og himmelen var blå og ølet var friskt og kaldt.

Torstein Flakne drar i gang et av mange fete riff for kvelden.

I pausen mellom Stage Dolls og TNT var det flyoppvisning over byen.

Rolf Liland er ekspertkommentatoren på Bodø Air Show 2012 og han kommenterte også oppvisningen over Bodø på kvelden.

Det ble også arrangert en flyoppvisning på kveldshimmelen i forbindelse med festen på torget.

Ronni Le Tekrø og TNT avsluttet kvelden.

Se også Waipoints fra turen på Track My Tour
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 15 (Saltstraumen – Bodø)

I dag syklet vi de siste 32 km fra Saltstraumen og inn til Bodø. Denne strekningen i utgangspunktet lett å sykle og det er stort sett flatt og fint, men … og det er et stort MEN, det er en strekning på et par km fra Hopen inn mot Bodø hvor det ikke er gang og sykkelsti og hvor vi ble nødt til å «krangle» om plassen på veien med en strøm av biler, busser og lastebiler. RV 80 er sterkt trafikkert og de 2-3 km vi måtte sykle i veibanen var noe av det mest ubehagelige vi har opplevd på hele turen.

Blomsterpiken Maggie i en blomstereng på veien mot Bodø.

Det er mange som er på vei til Bodø i helgen for å se Bodø Air Show 2012. På veien fra Saltstraumen Camping hørte vi plutselig noen ville rop og hyl langs veien. Det viste seg å være Elsa og Einar (noen venner av oss), som sto parkert i veikanten med bobilen sin og de ville hylene kom fra Elsa da hun ropte på meg da vi syklet forbi. Det passet oss glimrende da det var tid for lunsj og vi benyttet derfor anledningen til å stoppe og spise lunsj i hyggelig selskap.

Einar og Elsa skal også på Bodø Air Show i helgen. Vi møtte dem på veien og spiste lunsj der før vi syklet videre.

Etter 15 dager på sykkeltur i all slags vær er vi fortsatt gode venner og ekteskapet er ikke i fare :-) — Etter 15 dager på sykkeltur i all slags vær er vi fortsatt gode venner og ekteskapet er ikke i fare 🙂

Nå er vi svært nær reisens endepunkt. For første gang ser vi Bodø på GPS-en.

Da er målet nådd. Vi er framme i Bodø. Maggie er stolt av at hun har syklet fra Namsos til Bodø, og det har hun all grunn til å være.

Da vi kom fram til Bodø dro vi først til leiligheten til våre gode venner Arnt-Johan Hanssen og Bjørg Torill Johansen, som hadde lånt bort leiligheten sin til oss. Der pakket vi ut og fikk vasket klær – det meste av tøyet var skittent, så det å få vasket klær begynte å bli litt prekært.

Litt senere på kvelden kom min kjære stefar, Torstein Sagmo, kjørende da han også skal være med å se Bodø Air Show 2012 i morgen.

Kvelden ble avsluttet med et besøk på Spektrum Velvære der ømme sykkelmuskler fikk en omgang i boblebad, kombinert med et par iskalde duggfriske. Det kjentes bare helt riktig og var en perfekt avslutning på sykkelturen. Nå gjenstår to dager med Bodø Air Show og Rock på Torget før vi tar toget hjem på mandag.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 14 (Inndyr – Saltstraumen)

I dag ble den dagen hvor vi syklet flest km på denne turen. Vi syklet fra Inndyr, rundt Sandhornøy (som har fått navnet etter fjellet Sandhornet som dominerer øya) til Kjøpstad og videre til Saltstraumen, en tur på ca 7 mil.

Vi startet fra Inndyr om morgenen for å sykle de 5-6 km ut til Sund der vi tok fergen over til Sandhornøy klokken 0900. På veien passerte vi Gildeskål Gamle Kirke og minnebautaen over dikteren Elias Blix.

Fuglene ser ikke ut til å ha mye respekt for Elias Blix.

Framme på Sandhornøy er det en sykkeltur på 30 km rundt øya før vi kommer til Kjøpstad der vi er tilbake på Fylkesvei 17.

Fra fergekaia på Sandhornøy er det 30 km rundt øya.

Det går en fiskestim rett ved land og fuglene benytter sjansen til å fråtse.

Her er en liten videsnutt av fuglene som fanger fisk nært land.

Maggie var i dårlig form i dag, og hun var plaget med kvalme og lite energi. Da vi kom fram til Fjordbua på Kjøpstad etter å ha syklet rundt Sandhornøy, var vi kommet ca. halvveis til Saltstraumen, men de høyeste bakkene og den tyngste delen av turen gjensto. I tillegg begynte det å regne.

Maggie fikk da tilbud om bil-skyss fra Fjordbua til Saltstraumen, og jeg må si jeg ble svært stolt da min kjære kone svarte: «Nei takk, jeg skal sykle» 🙂

Men først hadde vi en lang pause på Fjordbua der Kystriksveiens triveligste kafèdriver – Rigmor – står bak disken.

Her på Fjordbua finner du Kystriksveiens triveligste kafèdriver.

Rigmor bak disken på Fjordbua. Her på Fjordbua blir du tatt vare på.

Etter en lang og god pause på Fjordbua der vi spiste middag, og også fylte på med noen av Rigmors berømte nystekte vafler, var Maggie blitt i mye bedre form og var klar for å sykle de siste 35 km videre til Saltstraumen.

Selv om det regnet, var surt og kalt, og vi måtte passere noen av de lengste bakkene på hele turen, så gikk det egentlig ganske greit. Vi hadde fortsatt nok energi og overskudd igjen da vi kom fram til Saltstraumen Camping til at vi dro ned og kikket på strømmen klokken 2053 da den var på det sterkeste – noe som viste seg å ikke være spesielt sterkt akkurat i kveld. Jeg har sett større strømvirvler i badekaret hjemme.

Nå er vi nettopp kommet opp turens lengste sammenhengende bakke på over 200 høydemeter, og tar en liten pause for påfyll av energi. Det regner og er surt og kaldt, men vi er i godt humør.

Maggie er blitt i mye bedre form etter den lange pausen på Fjordbua og er godt fornøyd med at hun nå er ferdig med turens lengste bakke, samt at vi nå sykler i Bodø kommune.

Saltstraumen var ikke spesielt kraftig i dag og strømvirvlene som dannet seg var ikke rare greiene.

Hytte nr. 9 på Saltstraumen Camping. Vår hjem for kvelden.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 13 (Reipå – Inndyr)

Vi har lyst til å sykle rundt Sandhornøy i stedet for gjennom Gildeskål, men fergen fra Inndyr til Sandhornøy går ikke så ofte så derfor var planen å sykle til Inndyr i dag og deretter ta fergen over til Sandhornøy i morgentidlig.

Det betød at det det ble en kort sykkeldag i dag, kun 35 km og ingen ferger eller noe annet å ta hensyn til.

Vi er nord for polarsirkelen og det er midnattssol så solen går aldri ned. Det har også GPSen fått med seg.

Vi er nord for Polarsirkelen og det er sol døgnet rundt. Dette har også GPSen fått med seg.

Strekningen fra Reipå til Storvikskartunnelen var flatt og lettsyklet, mens stykket fra tunnelen til Inndyr var noe mer kupert.

Veien fra Reipå til Storvik er flat og lettsyklet.

På veien mot Storvik kommer man til minnesmerket for ubåten KNM Uredd. Dette er den eneste norske ubåten som er gått tapt i kamp. Den sank i februar 1943 etter å ha gått på en tysk mine i Fugløyfjorden. Da var den på vei for for å landsette Kompani Linge-agenter i Bodø (agentene skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruber). Hele mannskapet og alle agentene omkom. Ubåten ligger på 105 meters dyp og vraket ble den 13. mars 1986 erklært som krigsgrav.

Dette busskuret på Mevik blåser ikke bort med det første.

Rett før Storvikskartunnelen kom vi til et skilt som kunne fortelle oss at vi nærmet oss Bodø. Der stoppet vi og spiste lunsj (medbragt brødmat). Deretter syklet vi gjennom tunnelen. Det er ubehagelig å sykle gjennom tunneler, det bråker, det er trangt og temperaturen er som i et kjøleskap. Maggie liker spesielt dårlig å sykle tunneler, men med blinkende lys og refleksvest er vi synlige nok til at det bør være forholdsvis ufarlig. Men ubehagelig er det likevel, så det var godt å bli ferdig med den 3116 meter lange tunnelen.

Etter Storvikskartunnelen ble veien ut mot Inndyr mer kupert.

Framme på Inndyr tok vi inn på Heimsjyen Mat & overnatting, en restaurant med et lite hotell med kun seks rom. Med så få rom har ikke rommene nummer men navn. Vi bodde å rommet «Finnes Kua», som viste seg å være navnet på et fjell som ligger her i området og ikke et eksistensielt spørsmål i forhold til om kyr finnes eller ikke.

Navnet på rommet vårt på IHeimsjyen Mat & overnatting. — Navnet på rommet vårt på Heimsjyen Mat & overnatting.

Vi spiste middag på restauranten og tok det deretter rolig resten av kvelden.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 12 (Forøy – Reipå)

Furøy Camping er en god høykvalitets campingplass. Her finner man hytter og leiligheter for alle behov og i alle prisklasser. Det er også mange teltplasser tilgjengelig. Det er tidlig i sesongen og det eneste teltet på plassen var det orange teltet til Ursula og Geri Stegmann, to sykkelturister fra Sveits som i år er ute på sin fjerde sykkeltur i Norge. I år sykler de kysten fra Trondheim til Bodø.

Ursula og Geri Stegmann, to sykkelturister fra Sveits.

For syklister er et besøk på Svartisen dessverre en omvei da Svartistunnelen er stengt for syklister. Et besøk på Svartisen utgjør derfor fort en omvei på omtrent 4 mil da man må sykle samme vei tilbake igjen. Det betyr nok dessverre at mange syklister velger å la være å besøke Svartisen.

Vi hadde sikkert også valgt bort Svartisen hvis det ikke hadde vært for at vi var så heldige at eieren av Furøy Camping, Trygve Martin Taraldsen, tilbød oss skyss fram og tilbake fra Campingen slik at vi skulle få sett isbreen før vi syklet videre. Et slikt tilbud kunne vi selvfølgelig kun takke ja til.

Selv om vi ikke hadde tid til å dra inn til foten av breen gjorde turen inn for å se Svartisen et mektig inntrykk. Vannet i fjorden har en helt spesiell farge (på grunn av mye utslipp av ferskvann) og området er også uvanlig frodig. Størst inntrykk gjorde det nok likevel å oppdage hvor mye mindre breen er blitt de siste årene. Breen har trekt seg tilbake så fort at området som tidligere var dekket av breen ennå ikke har nådd å gro igjen.

Maggie med Svartisen i bakgrunnen. Tidligere så gikk isen helt ned til vannet. Den delen av Svartisen vi ser her heter Engabreen.

Man kan tydelig se hvor isen lå tidligere.

Fjorden hvor Svartisen kommer ned er uvanlig frodig.

Syklister får ikke lov til å sykle gjennom Svartistunnelen, men må ta fergen fra Vassdalsvik til Ørnes. En ferge som går alt for sjeldent så man har ikke mange avganger å velge i.

Etter turen for å se på Svartisen takket vi for oss og startet sykkelturen mot Vassdalsvik for å ta fergen til Ørnes. Det er en tur på omtrent 3 mil. Fram til man kommer til skulpturen «Varde» (en del av Skulpturlandskap Nordland) er det forholdsvis kupert og selve skulpturen står på toppen av en lang bakke, men derfra og til fergeleiet går turen for det meste langs fjorden.

Strekningen fra skulpturen «Varde» og til fergeleiet i Vassdalsvik skulle i utgangspunktet være ganske lettsyklet, noe den likevel ikke var da veien var gått i fullstendig oppløsning og stort sett besto av hull på hull, grus og grov pukk, noe som gjorde det tungt å sykle. Vi hadde beregnet oss god tid på dette stykket noe som viste seg å være lurt da det gikk mye saktere enn planlagt.

De holdt på å legge nytt dekke da vi syklet der, så senere i sommer er veien sikkert i orden igjen.

Verket "Varde" av Per Kirekby. — Verket «Varde» av Per Kirekby. Verket beskrives blant annet som følger:
«Skulpturen på Meløy står blant bratte og steile fjellsider som forsvinner i fjorden i dalen nedenfor. Dimensjonene er grandiose, knapt fattbare».

Etter en fin men litt for tung sykkeltur til Vassdalsvik tok vi kl 1600 fergen over til Ørnes. På Ørnes spiste vi på Ørnes Hotell.

En av turens høydepunkter for min del kom på Ørnes da Maggie glad og fornøyd og ganske så høylytt erklærte at hun likte å være på sykkeltur og at hun hadde lyst til å være med på flere sykkelturer i framtiden – f.eks. fra Levanger til København i 2013 :-).

Maggie er glad for å være framme i Ørnes og har nettopp erklært at hun liker å være på sykkeltur :-) — Maggie er glad for å være framme i Ørnes og har nettopp erklært at hun liker å være på sykkeltur 🙂

Etter at vi hadde spist syklet vi videre til Reipå Camping som ligger noen få kilometer nord for Ørnes på flate lettsyklede veier. Da vi kom dit ble vi møtt av en flott regnbue (mye flottere enn det som vises på bildet).

For enden av regnbuen finner man ... Reipå Camping :-) — For enden av regnbuen finner man … Reipå Camping 🙂

Noen av hyttene og servicebygget på campingen.

Ursula og Geri Stegmann - som vi møtte i morges - har også valgt å overnatte på Reipå Camping. — Ursula og Geri Stegmann – som vi møtte i morges – har også valgt å overnatte på Reipå Camping.

Det var også andre sykkelturister som hadde valgt å overnatte på Reipå Camping i kveld. Jan Vereecke og Tania Verhoeve fra Belgia er ute på en 2 måneder lang sykkeltur fra Belgia til Nordkapp. De startet i midten av mai og planlegger å være ferdig i midten av juli.

De er erfarne sykkelturister som har syklet hele 40 000 km rundt omkring i verden siden 2003. De vet ikke hva de vil trekke fram som de beste opplevelsene i Norge da det er så mye på listen, men kombinasjonen av fjord og fjell samt de fantastiske sterke fargene kommer høyt på listen.

Når de er på sykkeltur velger de bevisst å være totalt «offline» og sjekker hverken Internett eller mail. De har med en enkel telefon, men den skal kun brukes i nødsfall. En slik måte å reise på gjør at man blir mye mer oppmerksom på de daglige opplevelsene og får litt «fri» fra hverdagslivet … det høres veldig fornuftig ut spør du meg (og det sier han som har med alt av duppeditter m.m. når han er på sykkeltur 🙂 )

Jan Vereecke og Tania Verhoeve fra Belgia. Erfarne sykkelturister med mer enn 40 000 km under beltet.

Ursula og Geri og Jan og Tania bodde i telt, mens vi bodde i den nyeste hytta på Campingen – en luksushytte utstyrt med alt man trenger og litt til. Det er forskjell på sykkelturister 🙂

Her skal vi bo i natt. Livet som luksussyklist er ikke så verst.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: