Trygve Pløhn

Dag 11 (Træna – Forøy)

Når man skal dra fra Træna må man tidlig opp. Hurtigbåten gikk klokken 0630, og det er litt i tidligste laget syns jeg. Jeg liker ikke å se 5-tallet på klokken om morgenen når jeg har ferie, men opp måtte vi da vi hadde en lang dag foran oss.

Hurtigbåten fra Træna går klokken 0630 på morgenen.

For å få sove litt lenger tok vi frokosten på båten på vei inn mot Stokkvågen, der vi skal gå i land.

Frokosten ble spist på hurtigbåten fra Træna til Stokkvågen

Det var heldigvis ingen vind i dag, og båtturen til Stokkvågen var mye mer behagelig enn turen vi hadde ut til Træna for to dager siden. Det var bra da det å sykle en hel dag ikke er noe særlig hvis man starter dagen med å bli sjøsyk. Etter en fin og behagelig sjøreise var vi våkne og mette framme på Stokkvågen litt over ni, klar for dagens sykkeltur.

Noen få km nord for Stokkvågen kom vi til Grønsvik Kystfort. Kystfortet dekker et område på ca 87 000 m2 og består av en rekke kanonstillinger, bunkere, fjellanlegg, nærforssvarsstillinger og brakker. Området er tilrettelagt for publikum med gangstier, og her åpner et nytt museum i år.

Da vi besøkte Kystfortet var vi ekstra heldige fordi vi tilfeldigvis var der da Helgeland Museum og Nordland Teater arrangerte en «tidsreise» tilbake til 2. verdenskrig for ungdomskoleelver fra skolene i kommunen. Det gjorde at vi fikk oppleve Kystfortet fullt av tyske soldater i uniform og russiske krigsfanger, samt at vi fikk se utstillingene som egentlig ikke var åpnet for sesongen ennå.

Å være russisk krigsfange i Norge var ikke noe luksusliv.

Et bilde fra den gang fortet var i aktiv tjeneste (2. verdenskrig)

En av de russiske krigsfangene blir "mishandlet" av en tysk soldat. — En av de russiske krigsfangene blir «mishandlet» av en tysk soldat.

Det var et historisk sus over Kystfortet i dag med skuespillere i tyske uniformer og utkledd som russiske krigsfanger.

Etter besøket på Grønsvik Kystfort gikk turen videre gjennom naturskjønne Aldersund, som ikke var så naturskjønt som det pleier i dag på grunn av været, og deretter videre mot Kilboghamn der vi skal ta fergen til Jektvik.

Etter at vi hadde passert Aldersund ble veien en god del mer kupert med noen litt tunge og bratte bakker, men turen til Kilboghamn gikk likevel fint.

Dessverre hadde vi kikket feil på fergeruten (sommerute/vinterrute problematikk da vinterruten er gyldig til langt ut på det man tror er sommer og derfor kikker på feil rute). Fergen vi hadde planlagt å ta gikk ikke, og vi måtte derfor vente nesten to timer på fergen til Jektvik. Ved fergeleiet er det en liten kafè og et varmt oppholdsrom å sitte i, men det oppdaget ikke vi den første timen vi stod og ventet da dette er plassert et stykke fra fergeleiet.

Aldersund er av de mest fotograferte motiver på Kystriksveien, men i dag var det dessverre ikke så naturskjønt og flott som det kan være.

Etter Aldersund ble veien mot Kilboghamn mer kupert.

På fergeleiet møtte vi to NPL-syklister. Brynjar Bredesen og Marius Morstøl startet på Lindesnes for 15 dager siden og var på full fart mot Nordkapp. Jeg fulgte turen deres på Facbook, og de kom fram til Nordkapp 23. juni – bare 12 dager senere. De brukte dermed kun 27 dager på hele turen fra Lindesnes til Nordkapp. Maggie og jeg bruker 15 dager på en knapp fjerdedel av den strekningen :-).

Brynjar Bredesen og Marius Morstøl på full fart mot Nordkapp.

Jetboil er etter min mening et helt genialt system og her bruker jeg det til å koke oss litt varm kakao mens vi venter på fergen

På fergen fra Kilboghamn til Jektvik spiste vi middag og tok det typiske turistbildet som man jo må ta når Polarsirkelen passeres. Det består i å ta bilde av en skulptur/jordklode som står i strandkanten og markerer hvor polarsirkelen går.

På Jektvik var det bare å sette seg på sykkelen og sykle forbi det designtegnede servicebygget på fergeleiet og videre til Ågskaret der vi skal ta ferge over til Forøy. Turen fra Jektvik til Ågskaret er en tur på ca 3 mil hvorav en del av turen er ganske kupert.

På veien måtte vi også gjennom den 3200 meter lange Strømdalstunnelen. Det å sykle tunneler er ubehagelig, men med refleksvest og blinkende lys foran og bak så er det vel så trygt som det kan være. Som videoen nedenfor viser, så var Maggie veldig godt synlig da hun syklet gjennom tunnelen.

Det er stress å sykle i tunneler, og det er alltid godt å komme ut igjen.

Jeg har syklet Kystriksveien tre ganger før, og hver gang har jeg tatt bilde akkurat her vi står nå. Det har aldri vært så mye snø på fjellet bak oss som det er i år. Alle vi møter forteller oss at de kan ikke huske å ha hatt en kaldere sommer enn det som har vært så langt i år.

Strekningen vi sykler på nå regnes som en ekstra fin og flott turistvei (Nasjonal Turistveg) av Statens Vegvesen og rasteplassene her er derfor betydelig finere enn de vi finner andre steder.

Turen til Ågskaret gikk fint og vi kom fram i god tid før fergen over til Forøy gikk. På fergeleiet møtte vi Brynjar og Marius igjen , de skal også overnatte på Furøy Camping i kveld.

Etter en kort fergetur var det bare å sykle en lite stykke til Furøy Camping der vi var så heldige å få bo i den nybygde Ruthstua der vi hadde alt vi trengte og mere til så som varm dusj, Internett og kabel-TV :-).

Den nybygde hytten Ruthstua på Furøy Camping.

Resten av kvelden ble brukt til å slappe av, se litt EM-fotball og nyte den flotte utsikten over fjorden.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 10 (Træna)

Træna er en samling av øyer, holmer og skjær som ligger langt ute i havet utenfor Helgeland. Det er den minste kommunen i Nordland med kun ca. 500 innbyggere. Fjellene som Træna er så kjent for ligger på øya Sanna, men de fleste her er bosatt på øya Husøya (noe vi også er i og med at Træna Rorbuferie ligger på Husøya).

I denne lille kommunen, 33 nautiske mil langt ute i havet, klarer de utrolig nok år etter år å arrangere en av Norges mest kjente musikkfestivaler – Trænafestivalen. Den går av stabelen først om ca 3 uker, så vi får dessverre ikke med oss den mens vi er her.

Det er heldigvis mye annet å finne på, en tur opp til Radarstasjonen på Sanna og et besøk i Petter Dass-kapellet sto bl.a. på planen i dag.

Planen i dag er å gå opp til radarstasjonen på Sanna.

Det er søndag i dag, og den lokale båtruten over til Sanna går vist ikke – det var noe med noen nye eiere og nye avgangstider og ingen viste helt hvor eller når eller om den gikk i det hele tatt på søndager. Det så derfor ut som om planen om å besøke Radarstasjonen på Sanna måtte skrinlegges.

Også i dag var det kaldt selv om himmelen var blå. Det er ikke mange km med veier på Husøya og vi bestemte oss for å ta en liten sykkeltur for å se oss rundt. På veien passerte vi idylliske eiendommer med egen strandlinje og båtplass. Skal tro hva verdien på eiendommene hadde vært hvis dette hadde vært i Oslo-fjorden.

Det var som sagt søndag i dag, men den lokale butikken viste seg å være åpen, og det var mye folk. Det virket nesten som om de fleste av Trænas 500 innbyggere var her.

Det viste seg at begrepet «service» har utvidet betydning her på butikken på Husøya, og etter at vi hadde fortalt om vårt ønske om gå opp til radarstasjonen på Sanna, men at det så ut til å måtte skrinlegges, tok de noen telefoner … og vips … så var båtskyss til Sanna i orden. Peter Dass-kapellet var stengt, men en ny telefon … og vips … så fikk vi låne nøklene til kapellet. Ekstraservice – det er butikken på Husøya det.

Petter Dass-kapellet ligger i så naturskjønne omgivelser at bildet av det er brukt på forsiden av årets Kystriksveien-bok. Det bildet måtte vi selvfølgelig prøve å «meta-gjenskape» ved å ta bilde av boken samtidig med utsikten som bildet på boken viser. Jeg skulle bare ønske at vi hadde et litt bedre kamera enn det som er på iPhone, for bildet yter ikke utsikten rettferdighet.

Petter Dass-kapellet på Træna ligger i fantastiske omgivelser og et bilde av det er brukt på forsiden av årets Kystriksveien-bok.

Petter Dass-kapellet er et vakkert kapell oppført i 1997. Kapellet er dekorert av den kjente kunstneren Karl Erik Harr. Det er reist til minne om den lokale poeten og presten Petter Dass. Her er det perfekte rom for ettertanke og meditasjon.

Etter besøket i Petter Dass-kapellet fikk vi båtskyss over til Sanna. Det viste seg at hjelpen var nærmere enn vi trodde, for den vi fikk båtskyss av var Anne Elise Eriksen, ei av de to søstrene som driver Træna Rorbuferie der vi bor.

Anne Elise Eriksen skysser oss over til Sanna med ei av båtene man kan leie på Træna Rorbuferie.

På veien til Sanna kjørte vi forbi «Rotta i fjellet» … ser du den?

Fjellene på Sanna gir et mektig inntrykk. Øverst på toppen til venstre ligger radarstasjonen.

Her på Sanna slår de ikke av lyset selv om det er 4 måneder til det blir mørkt

Ikke helt den fargen jeg forventet å finne på husene her ute 🙂

For å komme opp til radarstasjonen på Sanna måtte vi først gå gjennom en 600 meter lang stupmørk tunnel med hele 20% stigning. I tunnelen er det så mørkt at hvis man slår av lommelykten, så har man ikke mulighet til å se sin egen hånd selv om man holder den opp bare noen cm foran ansiktet. Ordet «mørkt» fikk nesten en ny betydning inne i tunnelen. Maggie syns det var litt skummelt og jeg syns også at gåturen opp tunnelen var en opplevelse verdt i seg selv.

Etter 600 meter og ca 120 høydemeter ser man åpningen

Når man kommer ut på toppen av tunnelen er man ca 120 meter til værs. Selv om det er veldig bredt bortover ryggen – det er en asfaltert en-felts bilvei med autovern på begge sider – og man ikke har en sjanse til å falle ned selv om man så skulle svime av og rulle nedover veien, så ble det likevel alt for luftig for meg.

Jeg har en ganske langt framskreden og alt for overdrevet respekt for høyder (for å si det litt pent), så selv om jeg prøvde meg på å gå de siste hundre meterne opp til radarstasjonen hele tre ganger, endte jeg i opp i tunnelåpningen der jeg sto og så på Maggie som spaserte opp til radarstasjonen uten noen problemer what so ever.

Det er utrolig slitsomt å prøve å gjennomføre noe man har kraftig fobi mot, og etter å ha brukt over en time på å gjøre tre ynkelige og mislykkede forsøk forsøk på å gå over ryggen, var jeg i og for seg nesten utslitt – vanligvis så gir jeg meg ikke, men fortsetter å prøve til jeg er kommet opp, men dagen etter skulle vi ut på en lang sykkeltur og vi skulle starte svært tidlig om morgenen, og det var ikke om å gjøre å slite seg helt ut før den turen – så jeg ga opp. Det betyr at jeg skal ut til Træna ved en senere anledning, for jeg jeg skal helt opp til radarstasjonen før eller senere 🙂

Resten av veien opp til Radarstasjonen går over ryggen

Dette ble for luftig for meg, og selv om det er "hundrevis" av meter bort til kanten, så var "suget" sterkt og jeg ble så svimmel at jeg hadde problemer med å stå oppreist. — Dette ble for luftig for meg, og selv om det er «hundrevis» av meter bort til kanten, så var «suget» sterkt og jeg ble så svimmel at jeg hadde problemer med å stå oppreist.

Det er en fantastisk utsikt fra Radarstasjonen (bildet har Maggie tatt :-) — Det er en fantastisk utsikt fra Radarstasjonen (bildet har Maggie tatt 🙂

Her ser man godt veien som går over ryggen fra tunnelåpningen og opp til radarstasjonen der bildet er tatt fra. Det er ikke smalt eller farlig i det hele tatt - likevel ble det for luftig for meg og dette bildet er dermed tatt av min kjære kone :-) — Her ser man godt veien som går over ryggen fra tunnelåpningen og opp til radarstasjonen der bildet er tatt fra. Det er ikke smalt eller farlig i det hele tatt – likevel ble det for luftig for meg og dette bildet er dermed tatt av min kjære kone 🙂

Jeg var godt sliten da vi kom ned, og det begynte å bli sent på ettermiddagen og vi måtte tidlig avgårde dagen etter, vi droppet derfor å besøke Kirkhelleren, naturens katedral (ennå en grunn til at vi skal tilbake til Træna på et tidspunkt).

Tilbake på Træna Rorbuferie. Her sto turistene og renset dagens fangst og måkene fikk avskjæret.

Fisketuristene var godt fornøyd med dagens fangst.

En kveld og en dag er alt for lite til å få med seg alt det som Træna har å by på. Turen opp til Radarstasjonen på Sanna var en morsom opplevelse, også for meg som ikke kom helt opp. Træna er et spesielt sted og vi skal ut hit på besøk igjen ved en senere anledning – det er helt sikkert.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 09 (Dønna – Sandnessjøen – Træna)

Dønnes Gård på Dønna er tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, «Olavsrosa». Kvalitetsmerket blir tildelt enestående opplevelser rotfesta i den norske kulturarven. Dønnes Gård var et maktsenter og hit ble Norges første traktor importert fra England tidlig på 1900-tallet. Det å bo på Dønnes Gård var en opplevelse i seg selv, men rosinen i pølsa var omvisningen i Dønnes Kirke. En kirke med en rik og innholdsrik historie som blant annet inneholder Norges største mausoleum. Her ligger 22 balsamerte kropper av familiene Tønder og Coldevin.

Over inngangsdøren henger ni bilder fra midten av 1600-tallet, malt av Barak Bogart. De forestiller de ni katolske dydene tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, visdom, tapperhet, måtehold, dydighet og renhet.

De ni katolske dydene i form av 1600-talls malerier.

Alle de gamle katolske figurene har fått armene kappet av. Det er det en historie bak, og den får du høre hvis du besøker Dønnes Kirke. Denne figuren er forøvrig St. Laurentsius. — Alle de gamle katolske figurene har fått armene kappet av. Det er det en historie bak, og den får du høre hvis du besøker Dønnes Kirke. Denne figuren er forøvrig St.Laurentius.

Etter besøket i Dønnes Kirke pakket vi syklene og syklet mot Bjørn for å ta fergen inn til Sandnessjøen. Det blåste like mye i dag som i går, men i dag hadde vi vinden i ryggen og det var derfor utrolig behagelig å sykle sørover Dønna i dag.

På veien til Bjørn passerte vi gravhaugen Vardehaugen på Glein (Valhå’jn), en 35 m høy gravhaug fra romersk jernalder. På toppen av gravhaugen finner vi Nord-Europas største steinfallos, en ca 1600 år gammel marmorskulptur.

Maggie og Nord-Europas største steinfallos.

I smia på Gleinsgården, like ved Fallosen, finnes en unik utstilling av fruktbarhetssymboler fra hele verden, men den utstillingen hadde vi dessverre ikke tid til å besøke da vi måtte nå fergen fra Bjørn inn til Sandnessjøen.

Petter Dass statuen i Sandnessjøen. Hvis statuen er representativ så var Petter Dass ganske feit, og vi kan derfor konkludere med at han ikke brukte sykkel når han reiste rundt på Helgeland.

I Sandnessjøen måtte vi vente en stund på hurtigbåten ut til Træna som gikk klokken 1630. Det var mye vind og båten rullet og stanget ganske mye i bølgene på den nesten 2,5 timer lange turen ut mot Træna. Det gikk derfor ikke bedre enn at Maggie ble sjøsyk og måtte benytte seg av «ekstrautstyret» ombord.

Det var mye vind og bølger på turen ut til Træna, og "noen" ble søsyke — Det var mye vind og bølger på turen ut til Træna, og Maggie ble sjøsyk og måtte benytte seg av «reisesyke-posen»

Det er ikke mange km med vei på Træna, og det er lett å finne fram. Da vi kom fram til Træna med hurtigbåten i 19-tiden, syklet vi det lille stykket ut til Træna Rorbuferie hvor vi bodde de to dagene vi var her på Træna.

Rorbuene til Træna Rorbuferie ligger idyllisk til like ved sundet.

Maggie var ikke helt i form etter båtturen ut hit (hun var faktisk nesten kritthvit, noe som er godt gjort når man er Asiatisk og ganske mørk i huden i utgangspunktet), og vi tok derfor tidlig kveld.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 08 (Herøy – Dønna)

I dag syklet vi fra Herøy helt opp til nordspissen av Dønna. Området vi sykler i er så scenisk at det rett og slett er vanskelig å sykle fordi man stopper for hver 10-ende meter, og rundt hver sving, for å ta bilder av den Helgelandske naturen som er så utrolig flott at man bare må få tatt bilde av den. Det er nesten så man må lukke øynene eller kikke en annen vei og sykle videre hvis vi skal klare å komme fram i løpet av dagen.

En annen ting som ble en utfordring i dag var den kraftige motvinden. Turen i dag var ca 6 mil og det meste av den gikk fra sør mot nord, noe som passet dårlig med at det var kraftig nordavind i dag.

Vi sykler i fantastiske omgivelser med Dønnamannen på den ene siden ... — Vi sykler i fantastiske omgivelser med Dønnamannen på den ene siden …

... og De Syv Søstre på den andre. — … og De Syv Søstre på den andre.

Planen i dag var egentlig at vi skulle være med på RIB-tur i regi av Seløy Kystferie hvor vi blant annet skulle besøke Sandundvær og høre om ulykken som skjedde her i 1901 da fiskerne druknet på det som egentlig skulle være tørt land, men gruppen vi skulle gjøre dette sammen med var dessverre forsinket, og det å dra igang en kostbar RIB-tur for kun to personer var litt i overkant, så turen ble dessverre avlyst.

Seløy Kystferie ligger i idylliske omgivelser på øya Seløy i Herøy.

RIB-turen ble avlyst, men vi fikk et skikkelig flott plaster på såret i form av en ekstremt god grill-lunsj, laget av den kjente svenske TV-kokken og grillspesialisten Anders Klint.

TV-kokk og grillspesialist Anders Klint.

Lunsjen besto av …

Kyckling smurt med Solbärs glaze
Ved-grillade sparribs
Coleslaw och lime marinerade gulrøtter
Guacamole
Servert med vitlökspotatisor

… og det smakte himmelskt 🙂

Kyckling smurt med Solbärs glaze, Ved-grillade sparribs, Coleslaw och lime marinerade gulrøtter, Guacamole — Kyckling smurt med Solbärs glaze, Ved-grillade sparribs,
Coleslaw och lime marinerade gulrøtter, Guacamole.

Etter den gode lunsjen slappet vi litt av før vi begynte sykkelturen nordover mot Dønnes Gård.

Etter en meget god grill-lunsj på Seløy Kystferie var vi godt rustet til sykkelturen nordover mot Dønnes Gård der vi overnattet.

Allerede 5 meter etter at vi hadde syklet fra Seløy Kystferie var det igjen på tide å stoppe for å få tatt et bilde. — Allerede 50 meter etter at vi hadde syklet fra Seløy Kystferie var det igjen på tide å stoppe for å få tatt et bilde.

På vei over gjennom "skaret" fra vestsiden til østsiden av Dønna. — På vei over gjennom «skaret» fra vestsiden til østsiden av Dønna.

Så har vi syklet rundt hele Dønnamannen og er nå på "baksiden" av ham i forhold til der vi var i går. Det ble feiret og markert med et "strike a pose" av Maggie. Fra denne vinkelen ser man godt at Dønnamannen ligger på ryggen og kikker på skyene. — Så har vi syklet rundt hele Dønnamannen og er nå på «baksiden» av ham i forhold til der vi var i går. Det ble feiret og markert med et «strike a pose» av Maggie. Fra denne vinkelen ser man godt at Dønnamannen ligger på ryggen og kikker på skyene.

Motvinden var kraftig, det gikk langsomt og det var tungt å sykle. Vi hadde planlagt å spise på Bjørn, men kafèen der var nedlagt så vi måtte sykle videre. Vi begynte å gå litt tomme for krefter da vi ikke hadde med mat, og vi så etter hvert litt mørkt på hvordan vi skulle klare å sykle helt opp til Dønnes Gård.

Og så … rundt en sving … ut av det blå dukket plutselig Gårdskafèen 3 Kalver opp som en reddende engel.

Kafèen er oppkalt etter ei ku i som som nedkom med trillinger i det som da var et fjøs, men som nå er en gårdskafè – Derav navnet «3 kalver».

Her serverer vertskapet Susanne og Dag Solfjeld mat som er tuftet på lokale mattradisjoner med produkter fra lokale leverandører. Her lager de maten fra grunnen av.

Her stoppet vi og spiste en god omelett, drakk litt kaffe og hadde snart samlet nok krefter til å gi oss på den siste biten av dagens litt for tunge sykkeltur.

Etter at vi hadde spist på 3 Kalver hadde vi nok energi til de siste 16-17 kilometerne opp til Dønnes Gård. Turen gikk gjennom et flott landskap med mange fotomuligheter som jeg stort sett syklet forbi da vi ellers aldri ville kommet fram.

Veiene er flate, fine og i utgangspunktet veldig lettsyklede. Synd at det var så kraftig motvind i dag.

Utsikt på vei nordover Dønna. Klikk på bildet for å se det i full størrelse

I dag har vi hatt en sykkeltur i fantastiske omgivelser, men dessverre ble turen litt ødelagt av en kraftig motvind som gjorde turen veldig mye tyngre enn den normalt er. Vi var derfor ganske slitne da vi omsider kom fram til Dønnes Gård en del timer senere på kvelden enn vi opprinnelig hadde planlagt.

Da vi slitne men godt fornøyde til slutt kom fram, kunne forøvrig Jens Carlsen og Tone Andersen (eierene av Dønnes Gård) fortelle oss at vi var ikke de første som syns at det var tungt å sykle nordover Dønna i motvind. De var rett som det var ute på «redningsaksjoner» for å hente slitne syklister som hadde overvurdert sine egne krefter og som trengte bilskyss de siste kilometerne fram til Dønnes Gård. Vi ringte ikke og det er vi godt fornøyd med 🙂

Dønnes gård med Dønnes kirke i bakgrunnen.

Rommene på Dønnes Gård er store og flotte.

Maggie er glad for å være framme på Dønnes Gård etter en litt lang og tung sykkeldag.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 07 (Forvik – Herøy)

I dag gikk turen videre fra Forvik med fergen over til Tjøtta. Fergeturen går gjennom naturskjønne omgivelser og vi passerer bl.a. Rødøya.

Rødøya passeres på fergeturen fra Forvik til Tjøtta.

Det var en del vind i dag og det var småsurt og kaldt å sykle, det ble derfor en litt tung sykkeltur fra Tjøtta til Petter Dass Museet.

Da var vi framme på Tjøtta i Alstahaug kommune. Herfra går turen videre til Søvik der vi skal ta ferge til Herøy. På veien dit besøker vi Tjøtta Internationale Krikskirkegård og Petter Dass museet på Alstahaug.

På veien mot Petter Dass Museet stoppet vi på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. Ved siden av krigskirkegården ligger gravene til alle de som omkom da DS Rigel ble senket. Senkingen av DS Rigel er en av verdens største skipskatastrofer men likevel er historien så og si ukjent.

Minnebautaen på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.

Da vi kom fram til Petter Dass Museet stoppet vi der og spiste lunsj og varmet oss på kafèen. Sesongen er ikke helt i gang her heller ennå og Abel Margrethe kommer først om 14 dager.

Turen gikk så videre til Søvik der vi tok fergen over til Herøy. Før vi syklet fra museet spurte vi hvor langt det var til Søvik og personen vi spurte er helt sikkert bilist for hun kunne fortelle at det var knappe 3 km og det viste seg å være nesten dobbelt så langt – et vanlig problem når man spør bilister om avstander langs veien 🙂

De Syv Søstre har tatt på brudesløret. Forhåpentligvis blir det snart bedre vær. Det var litt for kaldt og litt for surt i dag.

Vi hadde egentlig tenkt å sykle litt rundt på Herøy før vi tok kveld, men vi var så slitne i dag og været var så kaldt og surt at vi ikke orket så mye mer enn å sykle direkte til Elfis Sjøcamping der vi skulle bo.

Elfis Sjøcamping er et sjarmerende overnattingsted med mange forskjellige hytter og leiligheter. Stedet ligger like ved Dønnamannen og man kan kanskje si at det er så godt å bo på Elfis Sjøcamping at Dønnammannen aldri reiste seg og dro videre etter at han la seg ned her for ganske mange tusen, eller muligens millioner av år siden.

På Elfis Sjøcamping kan dere møtes på «skråplanet», dere kan oppdage hemmeligheten med den gamle bensinpumpen, dere kan dra på opplevelseferd i trollskogen og vandre rundt og oppdage noen de mange små «opplevelser» som finnes her på stedet. Er du kunstinteressert må du besøke Galleri Elfi. Er været godt frister kanskje et besøk på Efis Beach. Det er et fint sted å bruke som utgangspunkt for fjellturer til f.eks. De Syv Søstre eller Dønnamannen, eller man kan bare slappe av og prøve fiskelykken.

På Elfis Sjøcamping kan du bo i denne hytta helt nede ved sjøen.

Elfis Beach - men været frister ikke til badeliv. — Elfis Beach – men været frister ikke til badeliv.

Deler av det gamle naustet er bevart i den ene veggen på Skråplanet.

Dønnamannen ligger her fortsatt etter at han la seg ned her for mange, mange år siden.

Elfis Sjøcamping drives av Elfrida og Thoralf Lian, og bare det å få treffe disse to sprudlende kreative menneskene gjør det verdt å overnatte her.

Navnet «Elfis Sjøcamping» kommer forresten fra en forkortelse eller omskriving av navnet til Elfrida. Navnet på stedet kunne ha vært «Elfridas Sjøcamping» men Elfridas ble omskrevet til Elfis – derav navnet «Elfis Sjøcamping«.

Her på Elfis Sjøcampign følte vi oss hjemme og det var et godt sted å slappe av og og ta det rolig etter noen travle dager.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: