Trygve Pløhn

Dag 06 (Vega – Forvik)

Vega Havhotell drives av matkunstnerne Jon og Anna Aga. Her er ingen a-la-carte-menyer. Menyen skiftes hver eneste dag og komponeres ut fra hva som er tilgjengelig av gode, friske råvarer med kort transportstrekning.

Vi fikk et fantastisk måltid her i går og ble så inspirerte at vi kjøpte kokeboken «Smak av Vega» som Jon har skrevet, før vi takket for oss og syklet videre.

Klikk [ her ] for å lese en artikkel om Vega Havhotell på Dagbladet.no

Anna, Maggie og Jon foran Vega Havhotell.

Etter å ha opplevd gårsdagens måltid måtte vi selvfølgelig kjøpe kokeboken "Smak av Vega" som Jon har skrevet. Kanskje klarer vi å gjenskape noe av magien fra i går på kjøkkenet hjemme. — Etter å ha opplevd gårsdagens måltid måtte vi selvfølgelig kjøpe kokeboken «Smak av Vega» som Jon har skrevet. Kanskje klarer vi å gjenskape noe av magien fra i går på kjøkkenet hjemme.

Det var nå på tide å sykle videre. Vi pakket og klargjorde syklene som sto foran hotellet og hadde samtidig flott utsikt ut mot Dønnamannen som ligger på ryggen ute i havet og slapper av. Det var oppholdsvær, så og si vindstille og temperaturmåleren kunne fortelle at temperaturen var «sånn passele». Alt i alt var det fint sykkelvær selv om vi gjerne vil ha det noe varmere.

Dønnamannen som ligger på ryggen og slapper av. Det er ennå et par dager igjen før vi kommer opp dit.

Været i dag er sånn passele` og det må vi nok være fornøyd med

Turen gikk først ut til Nes der vi planla å besøke verdensarvutstillingen og deretter Ærfuglmuseet (E-huset). Dessverre var dette ikke åpnet for sesongen ennå og vi fikk derfor kun sett bygningene fra utsiden, men sykkelturen til Nes var en fin tur så helt bortkastet var turen hit jo ikke.

E-huset var dessverre ennå ikke åpnet for sesongen.

Tenk å sitte her en godværsdag med en god kopp kaffe eller en iskald duggfrisk en :-) — Tenk å sitte her en godværsdag med en god kopp kaffe eller en iskald duggfrisk en 🙂

Fra Nes hadde vi en fin sykkeltur videre til Igerøy der vi klokken 1440 tok fergen over til Horn der vi bare gikk av en ferge og over på den neste for å dra videre til Andalsvåg i Vevelstad kommune.

På Horn bytter vi ferge for å dra videre til Andalsvågen. — På Horn bytter vi ferge for å dra videre til Andalsvåg.

Da vi kom fram til Andalsvåg gikk sykkelturen videre opp til Forvik. Strekningen fra Andalsvåg til Forvik må være det mest sykkelvennlige stykket på hele Kystriksveien. Det er en 17 km lang og flat veistrekning med ferge i begge ender, så det er minimalt med biltrafikk.

Ca halvveis mellom Andalsvåg og Forvik kommer vi til en av installasjonene i Kulturlandskap Nordland. Det er verket «Opus for himmel og jord» av Oddvar I. N. som består av en skulptur som er et sirkulært, negativt relieff i en bergskråning.

Her er verket "Det himmelske speil". Det offisielle navnet er "Opus for himmel og jord" av kunstneren Oddvar I. N. — Her er verket «Det himmelske speil». Det offisielle navnet er «Opus for himmel og jord» av kunstneren Oddvar I. N.

Etter 17 fine og lettsyklede kilometer var vi framme på Forvik der Handelsstedet Forvik ligger like ved fergeleiet. Handelsstedet feiret 200-års jubileum i 1992 og de eldste bygningene er fra slutten av 1700-tallet. I dag drives stedet av Arnt Mathias Arntzen, en av de mest fargerike og største personlighetene på Kystriksveien.

Handelsstedet Forvik består bl.a. av et overnattingsted, en liten restaurant og her drives også verdens nordligste kaffebrenneri. Arnt er kaffe-entusiast og importerer høykvalitets kaffebønner fra sør-amerika som han deretter brenner og blender til forskjellige kaffesorter. Her finner du ikke pulverkaffe i koppen for å si det sånn.

På Handelsstedet Forvik kan du overnatte i gamle historiske bygninger.

Bygningene er gamle og sjarmerende, med nyoppussete rom for enhver smak.

Er du og kona i godt humør og glade i hverandre er det kanskje her i dette rommet dere skal bo.

Hvis du vil ligge alene er dette kanskje rommet for deg.

Hvis du og kona trenger litt avstand er det kanskje her i dette rommet dere bør overnatte :-) — Hvis du og kona trenger litt avstand er det kanskje her i dette rommet dere bør overnatte 🙂

Vi var invitert på en bedre middag i restauranten, men før middagen hadde vi tid til å sitte og nyte utsikten mens vi slappet av med et par iskalde duggfriske. Landskapet her er fantastisk og utsikten blir man aldri lei av.

Selv om det gjerne kunne vært litt varmere var det hyggelig å slappe av med en kald øl mens man nøt utsikten.

På restauranten vartet Arnt og kokken hans opp med en deilig 4-retters middag komponert ut fra råvarer fra området.

Amuse Bouche
Skummet aspargessuppe med fritert kapers

Forrett
Urtepanert torsketunge med sellerikrem og tomatisert beurre blanc

Hovedrett
Villsau fra Snertholmen, langsomstekt med rosmarin og hvitløk
Servert med nykål- og mandelpotetpurè
Rødvinsaus

Dessert
Crème brûlée smaksatt på Santa rosa kaffebønner fra Honduras
Servert med limezest parfymert jordbær

Skummet aspargessuppe med fritert kapers.

Urtepanert torsketunge med sellerikrem og tomatisert beurre blanc

Villsau fra Snertholmen, langsomstekt med rosmarin og hvitløk
Servert med nykål- og mandelpotetpurè
Rødvinsaus

Crème brûlée smaksatt på Santa rosa kaffebønner fra Honduras Servert med limezest parfymert jordbær — Crème brûlée smaksatt på Santa rosa kaffebønner fra Honduras
Servert med limezest parfymert jordbær

Arnt Mathias og Maggie smaker på vinen som ble servert til lammet.

Middagen var meget velsmakende og god og den ble selvfølgelig avsluttet med kaffe i butikken der Kaffebrenneriet ligger.

Det er ingen tilfeldigheter når man som syklist får servert Santa Rosa Single Estate Kaffe fra Honduras på verdens nordligste kaffebrenneri.

Det har blitt lite sykling og mye mat de to-tre siste dagene. Vi er nok litt tyngre nå enn vi var for noen dager siden – det var ikke helt den veien jeg regnet med at vekten skulle endre seg når vi dro på sykkeltur 🙂

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 05 (Brønnøysund – Vega)

Vi sto i mot fristelsen til å sette oss på ølbenken på Mosheim Camping og syklet i stedet noen få kilometer nordover for å besøke Hildurs Urterarium.

Øl er alltid godt, men det er kanskje i tidligste laget å sette seg på ølbenken klokken 10 på formiddagen. Vi står over fristelsen :-) — Øl er alltid godt, men det er kanskje i tidligste laget å sette seg på ølbenken klokken 10 på formiddagen. Vi står over fristelsen 🙂

Hildurs Urterarium driver restaurant der man kan få 7-retters middager (restauranten er åpent hele året), et kurs og konferansesenter (konferansesenteret er åpent i skolehalvåret) og en urtehage (urtehagen er åpen medio juni til medio august).

Vi kom i hyggelig snakk med Laila Johannessen Tilrem som driver stedet, og ble der mye lengre enn vi hadde tenkt. Vi fikk også servert en fantastisk lunsj og fikk en klem med på veien da vi dro videre. Er du i nærheten så må du besøke Hildurs Urterarium, men sjekk hjemmesiden deres for åpningstider m.m. først.

Urtehagen er bare en liten del av alt det de driver med her på Hildurs Urterarium.

Et skilt på veggen på restauranten på Hildurs Urterarium. Det er vel ingen som kan si seg uenig i det som står der.

Ett av de mange flotte rommene på Hildurs Urterarium.

På Hildurs Uterarium ble vi servert følgende lunsj …

Confitert Laks
Nøtteoljesaus med urter og rødløk
Blomkål purè
Smørdampet brokkoli og asparges

… og det ble servert med en utsøkt hvitvin som drikke.

Dette var lunsjen vi fikk på Hildurs Urterarium. — Confitert Laks… en himmelsk lunsj 🙂

Maggie var meget godt fornøyd med lunsjen som ble servert med en utsøkt hvitvin.

Etter besøket på Hildurs Urterarium syklet vi sørover igjen, gjennom Brønnøysund og deretter videre noen kilometer sydover til Toft der vi besøkte Norsk Havbrukssenter. Norsk Havbrukssenter er et senter for oppdrett og miljøet rundt oppdrettsanleggene. Her er alle velkommen på besøk og en omvisning. På hverdager kan man også få lunsj.

Vi fikk en meget interessant omvisning på havbrukssenteret av Arnfinn Torgnes og Atle Tilrem. Her fikk vi se mærene og laksen på nært hold, vi fikk være med på mating og vi fikk en innføring i hvordan oppdrettsnæringen drives.

Arnfinn Torgnes viser en modell av en laksemære.

På Norsk Havbrukssenter er det adgang til mærene fra land.

Leppefisk - spiser lus av laksen. Sjekk de fryktinngytende tennene :-) — Leppefisk – spiser lus av laksen. Sjekk de fryktinngytende tennene 🙂

Smålaksen får små pellets ... — Smålaksen får mat i form av små pellets …

... og storlaksen får store pellets — … og storlaksen får maten sin som store pellets

Alle mærene og området under mærene er utstyrt med kameraer slik at det er lett å overvåke hva som skjer. Klikk på bildet for å se bilder fra et av livekameraene på Norsk Havbrukssenter.

Vi fikk ikke besøke Norsk Havbrukssenter så lenge som vi kunne ønsket fordi vi måtte sykle tilbake til Brønnøysund for å nå hurtigbåten ut til Vega. Besøket på Norsk Havbrukssenter var interessant og lærerikt og er du i området bør du stikke innom og få en omvisning.

Da sier vi farvel på høfligste vis. Vi må sykle til Brønnøysund for å nå hurtigbåten til Vega.

Hurtigruten lå også ved kai i Brønnøysund. Den er på vei sørover mot Rørvik.

Sørgående Hurtigrute — På kaia lå sørgående Hurtigrute. Det er mulig å ta et «mini-cruise» ved å ta sørgående Hurtigrute sørover til Rørvik og der bytte til nordgående Hurtigrute for å ta turen tilbake til Brønnøysund, men vi skal til Vega så Hurtigruten får seile uten oss.

Vi dro fra Brønnøysund klokken 1720 med hurtigbåten med kurs for øya Vega (Vega ligger like utenfor Himmelblå-øya Ylvingen).

Etter behagelig båttur var vi framme på Vegaøyan, en del av verdensarven vår.

Fra kaia var det en fin og rolig sykkeltur på flate lettsyklede veier fram til Vega Havhotell der vi bodde. Men Vega Havhotell er ikke bare et hotell, det er også et spisested som er kjent for sin eksklusive mat. Vi var så heldige å få servert en fantastisk 5-retters meny med tilhørende gode viner mens vi var der. Rett og slett en utrolig matopplevelse.

Klar for 5-retters middag — Da skal vi spise en 5-retters middag på Vega Havhotell. Å si at vi gleder oss vil ikke være å ta for mye i.

Panneristet Kamskjell fra Vega
Løkkrem og Trøffelvinagrett

Urtebakt Breiflabb
Anrettet med Linsesmør, Lettsaltet Vårløk
Gulerotpurè

Lokal Ost
Fra Strandli Gård
Farmors Vinmarmelade

Etter dette måltidet skrev jeg følgende på TrackMyTour: Den 5 retters menyen med tilhørende viner er rett og slett fantastisk. Jeg har ikke vært så glad og lykkelig siden jeg var med på fødselen til mine barn. Vega Havhotell leverer!

Kommentaren var nok ganske preget av øyeblikkets stemning, og mine barns fødsel rager selvfølgelig høyere enn noe annet i livet … men maten var veldig, veldig god 🙂

Det er Jon Aga som har komponert og satt sammen retten, men på kjøkkenet er det Mark Monkman, Ole Breivik og Björn Staffansson som har jobbet med å lage disse fantastiske rettene.

Kveldssol — En fantastisk mat-dag toppes med en fantastisk solnedgang

Dagen i dag ble en fantastisk mat-dag. En deilig lunsj på Hildurs Urterarium ble toppet med en fantastisk 5-retters middag på Vega Havhotell.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 04 (Leka – Brønnøysund)

Vi våknet klokken 0745 til en flott dag med sol men dessverre ikke så varmt at vi kunne trekke i shorts. Utsikten rett utenfor hyttedøren var fantastisk. Vi hadde utsikt langt innover Bindal mot fjellet Heilhornet som var et av dagens mål.

Maggie er klar for en ny sykkeldag og er fornøyd med det gode været selv om temperaturen kunne vært bedre.

Heilhornet (det høyre av de tre toppene) er et av dagens mål. — Heilhornet (den høyre toppen av de tre toppene) er et av dagens mål.

Like ved fergeleiet på Leka ligger Norges nest største gravhaug, Herlaugshaugen.

Dette er Norgeshistorie, og dette må vi selvfølgelig få med oss og vi dro litt tidligere fra campingen for å få tid til å dra innom før vi tok fergen over fjorden.

Etter å ha besøkt Herlaugshaugen like ved fergeleiet, dro vi fra Leka med fergen kl 0935 og var framme på Gutvik 20 minutter senere.

Fra Gutvik var det en rolig og fin 15 km sykkeltur til Bogen der vi stoppet på butikken for å kjøpe dagligvarer for å lage oss lunsj. På Bogen møtte vi Geir Eriksen og Laila Olsen som hadde syklet Sandnessjøen til Trondheim og nå var på vei tilbake nordover til Sandnessjøen. Så langt hadde de syklet ca 60 mil.

Geir Eriksen og Laila Olsen stoppet også ved butikken for å kjøpe mat og spise lunsj.

Geir og Laila syklet videre nordover før vi var ferdige med vår lunsj, og etter en god og litt for lang lunsj i Bogen fulgte vi etter og syklet vi de 5-6 kilometerne videre til Kjeleidet, der vei 882 møter fylkesvei 17. På Kjelleidet holdt Sturla Hansen på å utføre vedlikehold på en av bygningene som hører til campingplassen hans – en campingplass som ligger strategisk plassert for de som sykler Kystriksveien.

Sturla Hansen henger i stigen og er snart klar for å begynne å male.

Vi skulle imidlertid ikke overnatte på Kjelleidet Camping, men måtte videre helt til Brønnøysund, og dit var det fortsatt mange mil og to fergestrekninger. Det var i lengste laget å sykle, så vi hadde planlagt å ta buss fra Kjelleidet til Brønnøysund. Busstoppen var et par hundre meter nord for campingen så vi syklet bort dit og satte oss til å vente på bussen. Bussen kom klokken 1410 og vi fikk heldigvis plass til syklene og ble med bussen videre til Brønnøysund. På veien passerte vi Geir Eriksen og Laila Olsen som vi hadde spist lunsj med på Bogen. De var kommet langt og må være i god sykkelform – noe vi ikke er :-).

Står ved foten av Heilhornet og venter på bussen til Brønnøysund.

Da vi kom fram til Brønnøysund brukte vi først litt tid på å få kjøpt ny for- og baklykt til sykkelen til Maggie. «Noen» vet ikke forskjell på mitt og dit og derfor så hadde ikke Maggie lenger lykter på sykkelen sin. Om ikke lenge så skal vi sykle gjennom flere tunneler og da er det viktig å være synlig. Brønnøysund var siste sjanse – så vidt vi kunne se – til å få kjøpt sykkellykter før vi kom til tunnelene. Mine gamle sykkelhansker var utslitte, så jeg benyttet også sjansen til å få kjøpt et nytt par. Å ha et par gode sykkelhansker har mye å si for komforten når man sykler.

Etter innkjøpene av sykkelutstyr var gjort var det tid for mat. Vi ble anbefalt å spise på Bona Mat og Vinhus og vi valgte å følge dette rådet. Det angret vi ikke på. Vi fikk servert en av de beste biffmiddagene jeg har spist på en god del år med tilhørende vin og en meget god dessert. I tillegg fikk vi en kort innføring i hva man skal forvente seg når man bestiller biff av kokken, noe vi satte pris på.

Kokken kom ut fra kjøkkenet for å fortelle oss litt om biff, steking av biff og hva vi burde forvente oss når vi bestiller en god biff.

Etter maten syklet vi ut av Brønnøysund og videre til Mosheim Camping som ligger like nord for byen. Mosheim Camping drives av Anna Jensen. Dette er en sånn plass som får en i godt humør og vi begynte å smile allerede da vi svingte inn på plassen.

På Mosheim Camping er du aldri alene. — På Mosheim Camping er du aldri alene 🙂

Den som ikke blir i godt humør av å se noe slikt langs veien må det være noe i veien med.

På Mosheim Camping driver Anna Jensen også et ganske innholdsrikt gårdsmuseum. Her finner man mye rart og mange gamle, unike ting.

Anna Jensen og noen få av tingene på Gårdsmuseet hennes.

En lysestake som er laget av en skje, en gaffel og en kniv

Før røykeloven - dvs lenge før røykeloven - var det lov å reklamere for tobakk. — Før røykeloven – dvs lenge før røykeloven – var det lov å reklamere for tobakk.

Gamle dagers iPod. En transportabel platespiller.

Maggie oppdaterer tur-bloggen med smart-telefonen sin :-) — Maggie oppdaterer tur-bloggen med smart-telefonen sin 🙂

Dette er hytten vi bodde i. Her hadde vi det fint og vi fikk også tid til å se litt på Europamesterskapet i fotball.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 03 (Rørvik – Leka)

Det er søndag i dag og vi skal videre fra Rørvik til Leka med hurtigbåten, men båten går ikke fra Rørvik før klokken 1445 så vi har heldigvis god tid til å slappe av og ta det litt med ro etter den noe tunge og vindfulle dagen i går.

Torstein (min kjære stefar) laget en bedre fiskemiddag som vi fikk servert før vi måtte dra for å ta båten til Leka. Det ble derfor tidlig middag i dag.

Også på strekningen Rørvik-Leka drar vi med hurtigbåten MS Foldafjord som vi har tatt de tre siste dagene.

dag03_01 — På vei fra Rørvik til Leka med MS Foldafjord

Kaptein Geir Olsen hadde lagt merke til oss der vi har hoppet av og på båten hans oppover kysten de siste dagene og inviterte oss opp i styrhuset. Der hadde vi premieutsikt utover det flotte kystlandskapet som turen gikk gjennom. Jeg fikk også forklart akkurat hvor Lekamøya sto da vi passerte henne på turen.

Fra styrhuset har man flott utsikt i alle retninger.

Lekamøya er en steinformasjon som ser ut som ei kvinne med et stort sjal over seg.

Vi var framme på Leka klokken 1545. Landskapet på Leka er svært spesielt og øya er derfor blitt kåret til Geologisk nasjonalmonument. Vi skal bo på Leka Motell og Camping, men før vi dro dit tok vi først en sykkeltur rundt øya.

På veien rundt Leka kommer vi til Solsemhula. Dette er hulen der det først ble oppdaget hulemalerier i en hule i Nord Europa. Maleriene ble oppdaget i 1912 da tre unge eventyrlystne menn tok seg inn i hula med tau, stige og lykter. Dessverre er hulen fysisk stengt og kan kun besøkes med guide – og det var ingen tur på programmet da vi syklet forbi (klikk [ her ] for en oversikt over når det er guidede turer i Solsemhula).

Solsemhula er fysisk stengt og kan kun besøkes med guide.

Geologisk sett er Leka ikke en del av Norge, men en del av Nord-Amerika. Leka er geologisk sett en reise til jordens indre.

Leka ble igjen da resten av Nord-Amerika dro avgårde en gang for massevis av millioner av år siden. Det er kanskje derfor at man føler at man befinner seg i ville vesten når man sykler på vestsiden av Leka. Her er fjellene gule og minner mye om det man ser i gamle (og nye) westernfilmer. I følge sagnet om De syv søstre skyldes gulfargen på Leka at Lekamøya mistet en dunk med møssmør her da hun gjorde et kjempehopp for å slippe unna Hestmannen som skjøt en pil etter henne (pilen bommet og traff Torghatten i stedet), men den geologiske forklaringen er at det skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt rustlignende lag på overflaten.

På baksiden av Leka (vestsiden) er fjellene gule. Det nesten så vi forventer å høre indianerhyl og se cowboyer komme ridende forbi.

Litt videre på sykkelturen rundt Leka kommer vi til et utsiktspunkt med en kikkert. Kikkerten krever dessverre at man putter på en mynt, noe vi ikke har da vi kjører VISA og MasterCard og sjeldent har kontanter. Vi får derfor ikke prøvd kikkerten, men utsikten er likevel fantastisk som du kan se i panorama-bildet under.

Panorama – klikk på bildet for å se det i full størrelse

På veien vår rundt Leka passerer vi også fjellet der Svanhild Hartvigsen ble funnet etter at hun ble tatt av en havørn – en hendelse som er kjent som ørnerovet på Leka. De lærde strides om dette kan være en sann historie eller ikke, men på Leka er det ingen som er i tvil om hva som skjedde den vårdagen i 1932.

Svanhild ble funnet ved den røde flekken som er markert ca 2/3 oppe i fjellsiden midt i bildet (rett over en hvit flekk).

Etter turen rundt øya kom vi fram til Leka Motell og Camping hvor vi besøkte Steinsenteret før vi tok kveld. Steinsenteret ligger på selve campingplassen og her har de samlet stein, mineraler og fossiler fra hele verden. Stein er mer interessant en man skulle tro, og et besøk på Steinsenteret anbefales.

Den eldste steinen på Leka er 500 000 000 år gammel.

Vårt hjem for natten er en av Steinhyttene som ligger ved fjorden slik at man har panoramautsikt utover Lekafjorden og skipsleia.Været var så fint at vi avsluttet kvelden med å spise kveldsmat på en av benkene som står her, og der satt vi og nøt maten og utsikten til det ble tid til å gå til sengs.

Denne steinhytten er vårt hjem for natten.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 02 (Jøa – Rørvik)

Vi startet dagen med en omvisning på Seglloftet der vi fikk lære litt om hvordan de lager seil. Vikingene laget segl av ull og seglene var opp til 500 kvadratmeter store. Seglene ble vevd av ull fra spelsau og impregnert med dyrefett for å gjøre de vannavisene og vindtette. Rester av ullsegl fra vikingtiden er funnet i taket på Trondenes kirke (som er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen) der den ble brukt som vindtetting.

Et kopi av en "opstadvev" som ble brukt til å veve seglene som ble brukt på vikingskipene. — Et kopi av en «opstadvev» som ble brukt til å veve seglene som ble brukt på vikingskipene.

Seglene som lages er store og hele gulvet blir derfor brukt som arbeidsbord. De som syr seglene sitter i «nedsenkede» båser hvor symaskinen er i gulvhøyde. For å få lov til å komme inn og se måtte jeg ta av meg skoene. Dette for å beskytte gulvet og forhindre skader m.m. på seglene som lages.

Seglene som lages er store, så hele gulvet blir brukt som arbeidsbord.

Seglloftet har laget seglet som skal brukes på verdens største vikingskip, Draken Harald Hårfagre. Seglet er laget av tykk indisk silke som er importert spesifikt for å lage dette seglet. Seglet er på 300 kvadratmeter.

En dramatisk hendelse skjedde i forbindelse med testing av seglet. For å teste seglet ble det sydd et segl til en mindre båt – en fembøring. Seglet skulle testes i forbindelse med en seilas fra Norge til Shetland, men båten forliste underveis til Skottland og mannskapet ble liggende i havet i to timer før de ble reddet. Det var heldigvis ikke seilet som var årsaken til forliset. Seilet fungerte godt.

En stykke av den tykke indiske silken som er brukt til å lage seglet til Draken Harald Hårfagre.

Etter besøket på Seglloftet pakket vi tingene våre og syklet videre mot Tranås for å se og lære litt om Jernaldergården.

Jernaldergården, som egentlig heter «Janheim» etter Jan Tranaas som har bygget gården, er en rekonstruksjon av et av Norges lengste langhus. Tuftene etter langhuset viser at huset var hele 57 meter langt. Janheim er stort, men det er likevel kun halvparten så stort som originalen. Når man merker hvilket inntrykk det 27 meter lange Janheim gir, så kan man bare forestille seg hvilket inntrykk det opprinnelige langhuset på 57 meter ga.

Janheim er bygd stein for stein fra området gården ligger i. Alle steinene er båret minst tre ganger, og jobben er gjort for hånd, så det sier seg selv at det har vært en betydelig jobb å bygge dette stedet.

Alle steiner som er brukt i muren er båret minst tre ganger. Muren består av to lag med stein med en sandfylling mellom for å gjøre den vindtett.

På Tranås kan man se spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til kristi fødsel. Her har det bodd storfolk.

Besøket på Janheim var givende og interessant. Ta kontakt med Jan Tranaas på tlf 91843603 for å avtale guding.

Da vi var ferdige på Tranås syklet vi videre til Seierstad for å ta hurtigbåten videre til Abelvær der vi skal sykle Landnâmsvegen inn til Rørvik. Vi var framme i Seierstad klokken 1430 etter en lettsyklet og fin tur over Jøa selv om det var mye vind. Båten gikk ikke før en time senere, men på butikken på Seierstad er det en liten selvbetjent kafè hvor vi satt og slappet av mens vi ventet på båten.

Klokken 1535 tok vi hurtigbåten fra Jøa med ankomst på Abelvær klokken 1600.

MS Foldafjord. Denne båten tar vi i flere etapper opp langs kysten. I går var det Namsos - Jøa, i dag er det Jøa - Abelvær og i morgen skal vi ta denne båten fra Rørvik til Leka. — MS Foldafjord. Denne båten tar vi i flere etapper opp langs kysten. I går var det Namsos – Jøa, i dag er det Jøa – Abelvær og i morgen skal vi ta denne båten fra Rørvik til Leka.

Planen i Abelvær var å få seg et bedre måltid før vi startet på sykkelturen gjennom det flotte kystlandskapet i Ytre Namdal på Landnâmsvegen fra Abelvær inn til tettstedet Rørvik, men kafèen som lå her på Abelvær Gård sist jeg var i Abelvær var dessverre nedlagt, og det var heller ingen andre spisesteder.

Abelvær Gård er en del av Norsk Kulturarv, og selv om kafèen er nedlagt serverer de fortsatt mat, men nå kun på bestilling.

For oss som syklister er dette egentlig full krise da vi i utgangspunktet hadde planlagt å spise her og vi må ha mye mat for å klare å sykle det stykket vi skal sykle hver dag. Heldigvis hadde vi pakket med oss litt ekstra mat i sykkelveskene og vi har også med oss en JetBoil så vi kan koke vann til kaffe, kakao eller te, så krisen ble avverget 🙂

Det blåste nå stiv kuling, så vi fant oss en benk et sted der det var livd for vinden. Der kokte vi oss kakao og spiste lunsj.

Lunsj med nykokt kaffe og kakao (takket være JetBoil) og diverse brødmat.

Etter lunsj begynte vi på sykkelturen langs Landnâmsvegen fra Abelvær til Rørvik. Dette er i utgangspunktet en lettsyklet tur på ca 37 km, men vi hadde stiv kuling (15 m/s) vind rett i trynet, så det ble en mye tyngre tur enn vi hadde regnet med.

På veien mot Rørvik passerer vi Georg Sverdrups fødested der det står en minnebauta. Georg Sverdrup var en av Eidsvollmennene som deltok på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Georg Sverdrup var et framtredende medlem av forsamlingen og med på å lage Norges første grunnlov. Han er en av grunnene til at vi går i tog og feirer vår nasjonaldag 17. mai (selv om grunnloven først ble underskrevet 18. mai på grunn av tidspress).

Minnebautaen over Georg Sverdrup - en av Eidsvollmennene. — Minnebautaen over Georg Sverdrup – en av Eidsvollmennene.

Noen få km etter minnebautaen over Georg Sverdrup kommer vi fram til Strandval Pottemakeri. Her lager keramikerne Per Arne Sørli og Bente Høydahl forskjellige arbeider i steingods og porselen. Per Arne hjelper litt til, men det er hovedsaklig Bente som lager de forskjellige gjenstandene. Dette er kunsthåndverk og ikke masseproduksjon, alle arbeidene er unike.

Strandval Pottemakeri har åpent for publikum hele året.

Et eksempel på et av de større arbeidene.

Strandval Pottemakeri eies og drives av keramikerne (mnk) Bente Høydahl og Per Arne Sørli.

De lettsyklede 30 km vi hadde sett fram til ble alt annet enn lettsyklet. Vi hadde stiv kuling rett i trynet absolutt hele veien fra Abelvær til Rørvik, og vi brukte nesten 6 timer på turen. Vi var nesten helt utslitte da vi endelig kom fram til Rørvik ved 23-tiden på kvelden.

Ikke rart det ble en tung dag når vi hadde15 m/s motvind absolutt hele turen.

dag02_13 — To slitne syklister etter en lang dag i motvind.

På Rørvik overnattet vi privat hos våre kjære foreldre/svigerforeldre.

Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: