Jeg benytter en Helsport Alta sovepose, et Exped Downmat 9 dlx liggeunderlag, samt en liten dunfyllt barnehodepute.
Jeg trenger litt komfort for å sove godt. Tiden da jeg kunne legge meg og sove hvor som helst på et hvilket som helst underlag er over for lenge siden og min halvgamle og litt stive kropp trenger et godt liggeunderlag for å sove bekvemt.
Jeg har prøvd litt forskjellig men sverger nå til liggeunderlaget Exped Downmat 9 dlx. Det er et dunfylt liggeunderlag som man blåser opp med en innebygd pumpe. Det at det er et luftfyllt liggeunderlag gjør at man må være litt forsiktig så man ikke punkterer det. Det har så langt ikke vært et problem og det medfølger lappesaker hvis det verste skulle skje.
Liggeunderlaget er utrolig behagelig og så pass tykt at det fjerner de fleste av ujevnhetene på bakken.
Jeg har to liggeunderlag av denne typen og når jeg bruker begge passer de akkurat i teltet Exped Orion Extreme som er det teltet jeg benytter nå. Når jeg er på tur med konen og vi bruker Exped Downmat 9 dlx liggeunderlagene og to Helsport Alta soveposer med motsatt glidelås satt sammen, er det nesten som å ligge i dobbeltsengen hjemme. Ren luksus på tur.
Pakkevolumet er også forholdsvis lite og den er derfor lett å ha med selv om det ikke er det letteste liggeunderlaget på markedet. På sykkelturer er volum viktigere enn vekt – i hvertfall for meg selv om vekt selvfølgelig ikke er helt uvesentlig.
Som sovepose bruker jeg som nevn Helsport Alta. Det er en god tresesongers sovepose og den er blitt best i test flere ganger. Jeg er godt fornøyd med den men syns at den har et forholdvis stort pakkevolum og jeg vurderer en «mindre» sovepose til sommerbruk. Der har jeg ikke gjort noen valg ennå, så enn så lenge er det Helsport Alta som er min foretrukne sovepose.
Videre så har jeg med meg en liten barnehodepute fyllt med dun. Den tar liten pakkeplass men gjør under for sovekomforten.
Med dette utstyret opplever jeg at jeg sover godt, og en god natts søvn er viktig når man er på sykkeltur – ellers blir det lite energi og tung å sykle.
I mai 2007 kjøpte jeg en DBS Street 744 (kr 4999,00). Den har blitt brukt på tur langs Kystriksveien (to ganger) og en gang fra Lindesnes til Nordkapp. På alle turene har jeg brukt sykkelhenger (Burley Nomad) og har hatt lite bagasje på sykkelen.
DBS Street 744
Selv om jeg stort sett har syklet uten bagasje på sykkelen har denne sykkelen vist seg å være av for dårlig kvalitet. Det er særlig hjulene som ikke har vært sterke nok og jeg har hatt mye problem med eiker som har røket. På sykkelturen fra Lindesnes til Nordkapp måtte jeg flere ganger få fikset bakhjulet før jeg til slutt fikk bygget et nytt bakhjul i Bodø. Videre så er gir-systemet og bremsene heller ikke noe å skryte av.
Men bortsett fra det så syns jeg sykkelen er god å sykle på. Jeg har en sittestilling på denne sykkelen som passer meg godt.
Likevel er det «slitsomt» å være på tur med en sykkel man ikke stoler på. På grunn av svakhetene er den også lite egnet for turer hvor man har all bagasjen på sykkelen. Det vokste seg derfor fram et ønske om en skikkelig tursykkel.
Etter en god del resarch, lesing av tester m.m. ble jeg etter hvert oppmerksom på syklene til Thorn Cycles Ltd i England. Deres modell – Thorn Raven Tour – har fått meget gode kritikker i fagpressen. Den er bl.a. kåret til Bike of the Year i 2004 og Turing bike of the year i 2006 av Cycling Plus Magazine.
Thorn Raven Tour
Adventure Travel Magazine sier følgende om Thorn …
«Thorn are known for producing bomb-proof touring bikes
that`ll take you to the ends of the earth,
and will probably outlive you to.»
… og det må man vel kalle god kritikk.
Jeg hadde også blitt oppmerksom på flere langdistansesyklister som benyttet Thorn Raven Tour, bl.a. noen som brukte denne sykkelen for å sykle fra Nordkapp til Sør-Afrika. Dermed skulle sykkelen være mer enn god nok for mine behov.
Jeg tok kontakt med Robin Thorn hos Thorn Cycles Ltd og etter litt e-postveksling fram og tilbake bestilte jeg i mai 2010 en Thorn Raven Tour med Expedition Specs, tilpasset mine mål.
Thorn Raven Tour sykkelen jeg bestilte er satt opp som følger:
Sykkelen skulle egentlig benyttes i prosjektet Kystriksveien sykler Kystriksveien sommeren 2010, men den ble dessverre stående fast i transportstreiken (det var transportstreik i Norge våren 2010) og dermed nådde den ikke fram i tide.
Første sykkeltur med Thorn Raven Tour sykkelen ble derfor sykkelturen fra Røros til Stjørdal (en helg i juni 2010). Dette var jo kun en kort to dagers tur over 175 km med minimalt med bagasje, men det var nok til at jeg fikk prøvd sykkelen litt, og den har gitt meg et veldig positivt inntrykk. Thorn Raven Tour er jo en sykkel som er i en helt annen prisklasse en DBS sykkelen jeg brukte før (over fire ganger så dyr), så det bør jo også være en betydelig bedre kvalitet på denne sykkelen, noe jeg også opplever at det er.
Ute på min første tur med den nye Thorn Raven Tour sykkelen
Jeg er meget godt fornøyd med Rohloff 14 gear speed hub girsystemet. Selv om det «kun» er 14 gir så har man i praksis like mange gir som på en normal 24 girs sykkel (der går de samme utvekslingene igjen på flere steder så man har ikke 24 forskjellige gir). Rohloff systemet er lett å gire med og jeg opplever det som veldig presist. Man kan gire både når man trør, når man triller eller t.o.m. når sykkelen står helt i ro (f.eks. i et veikryss). Det er kun en girskifter. I tillegg gjør denne løsningen at bakhjulet blir sterkere i og med at man kan bruke like lange eiker på begge sider av hjulet.
Det er jo også betryggende at Rohloff hevder/garanterer at dette systemet aldri har feilet på en slik måte at man ikke kan sykle videre. En person har syklet 145 000 km med det samme Rohloff giret og sykler fortsatt.
Oppdatering 18. juni 2012:
Thorn Raven Tour sykkelen ble kjøpt i 2010, men ankom for sent til å bli med på tur det året (grunnet transportstreik) utover en liten tur fra Røros til Stjørdal. I 2011 ble det ikke noen sykkelturer på meg grunnet vond rygg og diverse annet som kom i veien. Den første sykkelturen jeg fikk brukt sykkelen på var derfor først nå i sommer (juni 2012) da jeg syklet Kystriksveien fra Namsos til Bodø sammen med min kone.
Jeg syns sykkelen fungerte meget godt på denne turen. Sykkelen er sterk og stødig og behagelig å sykle på. Jeg har foreløpig ingenting å klage på og er fortsatt godt fornøyd med kjøpet jeg gjorde i 2010. Dette er en sykkel jeg stoler på og som jeg gjerne anbefaler andre å kjøpe også selv om den må bestilles fra England.
Robin Thorn hos Thorn Cycles Ltd er meget hjelpsom og serviceinnstilt og det er uproblematisk å ta kontakt med ham på mail og diskutere og spørre i det vide og brede om ting man lurer på i forbindelse med at man vurderer å kjøpe sykkel der.
Hvis man skal på en flerdagers tur hvor man baserer seg på å ligge i telt, og i tillegg skal ha med seg noen elektroniske duppedingser som sykkel-GPS, MP3 spiller, digitalt fotoapperat og mobiltelefon, må man finne en løsning for å ha strøm med på turen.
Jeg har valgt en løsning hvor jeg har med meg strømmen jeg trenger i et PowerGorilla batteri som så igjen kan benyttes til å lade opp de enheter som trenger strøm.
PowerGorilla – for å ta strøm med på tur
PowerGorilla batteriet jeg har (*) leverer en ladespenning på 5V (via USB utgangen) eller 16V, 19V, eller 24V via standard ladeutgang (nødvendig f.eks. til å gi ekstra strøm til en bærbar PC). Jeg benytter kun 5V via USB når jeg er på tur. Ved den spenningen har PowerGorillaen kapasitet på 21000 mAh når det er fulladet.
(*) PowerTraveller har kommet med en nyere model enn den utgaven jeg har. På den nye utgaven av PoserGorilla er det flere ladespenninger å velge mellom.
Jeg har med meg følgende gadgets som trenger strøm når jeg er på tur:
Garmin Edge 705 HR sykkel GPS
iPhone 3GS
Casio Exilim digitalt fotoapperat
Før jeg drar på tur sørger jeg selvfølgelig for at alle gadgets og PowerGorilla-batteriet er fulladet.
PowerGorilla batteriet bruker jeg hovedsaklig til å ladde sykkel GPSen om natta slik at den er klar til neste dag. GPSen har et internt batteri som gir en levetid på ca 15 timer når det er fulladet, så den må lades hver kveld hvis jeg skal ha noen nytte av den dagen etter.
Når det gjelder påfyll av strøm underveis, så skal det jo godt gjøres at man ikke sykler forbi en kafè eller noe slikt en gang i mellom. Da benytter jeg ofte sjansen til å ta en kaffe, en vaffel, lese en avis og få ladet litt på PowerGorilla-batteriet samt iPhonen (digitalkameraet og GPSen lader jeg kun fra PowerGorillaen).
Dette er alt jeg trenger for å ladde alle mine gadgets på tur
På bildet ser dere PowerGorillaen (21cm x 13 cm x 1,5 cm), USB kabelen som passer til de tre forskjellige overgangene (monkeynuts). Den øverste monkeynut (med gult på tuppen) er for å koble PowerGorilla til ladestasjonen til digitalkameraet, den midterste monkeynut er en mini USB og passer til sykkel GPSen, mens den nederste monkeynut passer til iPhonen. Ovenfor ligger ladestasjonen til digitalkamerat og laderen til PowerGorilla batteriet.
Dette er alt jeg trenger for å ha med meg strømmen jeg trenger når jeg er på tur og få ladet de gadgets som jeg har med. Selv om jeg ikke gir PowerGorilla batteriet påfyll underveis så har det likevel så stor kapasitet at det gir mange ladinger før det er tomt.
Digitalkameraet trenger jeg normalt å lade 1-2 ganger i uken ved normalt bruk (normalt bruk på tur betyr at man tar forholdsvis mye bilder).
Sykkel-GPSen må lades hver kveld/natt.
Det som krever mest strøm er iPhonen, spesielt hvis jeg benytter den til å se film, høre musikk/lydbok eller surfe på nettet. Når jeg skal være gjerrig på strømmen har jeg iPhonen avslått når jeg sykler og slår den kun på om kvelden for å ringe eller ta imot samtaler, SMS eller eposter for deretter å slå den av igjen. Ved slikt bruk kan det gjerne gå over en uke før den skal lades, men som oftest så trenger den en dose lading hver andre dag.
De gangene jeg har hatt med bærbar PC på tur, f.eks. på forskningsprosjektet Lindesnes-Nordkapp 2009 eller Kystriksveien sykler Kystriksveien i 2010, hvor et av hovedpoengene har vært hyppige oppdateringer av turblogg noe som igjen har krevd langvarig og mye bruk av PCen, så er det ingen vei utenom det å komme seg innendørs å få plugget PCen i stikkontakten. Til den typen bruk holder ikke min mobile strømløsning.
Men til små gadgets som krever forholdsvis lite strøm så holder denne løsningen i massevis. Jeg kan være dagesvis borte fra sivilisasjonen uten å gå tom for strøm, og når jeg er innom siviliserte strøk er det bare å gi PowerGorillaen påfyll.
Jeg har også SolarGorilla (et solpanel som er laget for å lade PowerGorillaen) men min erfaring er at det er for lite sol i Norge til at det gir særlig effektiv lading. Jeg har testet det ved å prøve å lade PowerGorilla-batteriet en solrik og varm sommerdag her i Trøndelag. Jeg hadde SolarGorilla-solpanelet påkoblet hele dagen, hele ettermiddag og til langt ut på kvelden og det var sol og blå himmel hele dagen. PowerGorillaen var langt fra fulladet når kvelden kom. Jeg vurderer derfor SolarGorilla som unødvendig vekt å drasse på når man er på tur i Norge. Det er bedre å ha med laderen til PowerGorillaen og stikke innom her og der og gi den litt påfyll når det passer.
Kapasitet
En praktisk test jeg gjennomførte viste at hvis PowerGorillaen er fulladet, så kan jeg lade opp Garmin Edge 705 GPSen syv ganger (fra helt utladet til full lading) før PowerGorillaen må lades på nytt. I praktisk bruk er det sjeldent at sykkel-GPSen er helt tom for strøm etter en dags sykling. Som oftest er det ca 1/3 igjen på batteriet når jeg slår av GPSen for kvelden.
