I dag skulle vi egentlig sykle rundt øya, en tur på ca 75 km. Men Maggie var sliten og jeg var forholdsvis sår i de bakre områder så vi bestemte oss for å ta sykkelfri i dag. I stedet leide vi en lett motorsykkel (125 cc) og kjørte rundt øya i stedet. Vi ble ikke ruinert av leieprisen – det kostet ca 49 kroner å leie motorsykkelen for en dag + bensin.
Så mens tyskerne og Jens (som jo forresten også er tysker) syklet rundt øya tok Maggie og jeg turen på egen hånd på motorsykkelen. Vi ble overasket av kraftig regn på turen og da ble veien veldig slep og glatt – noe som gjorde at vi nesten krasjet da jeg ikke så en langsgående asfaltkant midt i veien. Heldigvis fikk jeg rettet opp sykkelen i siste liten så det gikk heldigvis bra – men hjertet hoppet over et par slag der.
Vi kom tilbake til hotellet etter turen rundt øya noen timer før syklistene kom tilbake, og den tiden brukte vi bare til å slappe av og lese litt. Fellesmiddagen i kveld var heldigvis ikke på hotellet men hos den italienske naboen – han serverte en utrolig god pizza og middagen ble meget vellykket.
Da vi gikk tilbake til hotellet etter middagen gikk strømmen på øya, så det ble en mørk og veldig varm kveld i hytta på kvelden da hverken vifte eller aircon fungerer uten strøm.
Det er ingen Garmin GPS-data for i dag da vi ikke har syklet men har «jukset» og brukt motor på dagens tur.
Her er et par bilder som ble tatt i dag.
49,00 kroner pluss bensin i dagsleie for denne 125 kubikk motorsykkelen (inkludert to hjelmer) var en overkommelig pris 🙂I dag valgte vi å ta turen rundt øya på en motorisert sykkel 🙂 Her har vi stoppet for å kjøpe litt drikke.
Etter en noe skuffende sykkeldag i går ble det dessverre også i dag en noe dårlig start på dagen. Igjen så skyldes problemet manglende eller feilaktig informasjon fra Jens.
I går kveld ble vi av Jens informert om at vi skulle spise frokost til normal tid og at vi deretter skulle ta båten over til Sequijor Island i 10-tiden. Da vi kom ned til frokost klokken 0700 som avtalt, fikk vi kontrabeskjed om at fergen gikk klokken 0800 – det ble derfor ingen frokost men vi måtte i stedet hive oss rundt og få pakket i full fart slik at vi nådde fergen. Den neste fergen den dagen gikk nemlig ikke før kl 1500.
Det er rett og slett for dårlig at de som arrangør av denne turen ikke har bedre kontroll på fergetidene, men sånn er Filippinene.
Vi fikk beskjed av Jens om at fergeturen over til Sequijor Island skulle ta ca 40 minutter … den viste seg å ta 1 time og 40 minutter. Ikke at det egentlig spiller noen rolle om fergeturen tar 40 minutter eller 1 time og 40 minutter, men det er bare en ny beskjed som viser seg å ikke være helt riktig og det begynner å bli mange slike etter hvert og selv om det hver for seg i og for seg er bagateller, så er de samlet sett med på å dra ned inntrykket og opplevelsen av turen.
Jens reklamerte tross alt med at turen var svært godt organisert – derfor den høye prisen. Vår opplevelse er at turen langt fra er så godt organisert som det vi ble fortalt på forhånd.
Fra fergeleiet var det kun 18 km lett sykling til resorten Casa at Playa som skulle være vårt hjem de neste tre dagene. Vi var framme ved resorten i 11:30 tiden og rundt klokken 13:00 fikk vi omsider dagens første måltid. Det er litt lenge uten mat når dagen startet ved 0630 tiden.
Casa at Playa viste seg – på tross av det fine navnet og de fine bildene på hjemmesiden – å være et skuffende sted med meget dårlig service og dårlige hytter. De tre nettene vi bodde her ble hyttene vasket og gjort opp hver dag – problemet var bare at det meste av skitten lå igjen etter «vaskingen», så rengjøringen var meget dårlig for å si det forsiktig – men bedre enn å bo i telt var det jo (alt er relativt så når man er misfornøyd med noe hjelper det å tenke på noe som kunne fungert ennå litt dårligere 🙂 ). Det viste seg også komplett umulig å få hotellet til å sette ut strandstoler på stranden de tre dagene vi var der fordi «han som skulle bære stolene ned på stranden ikke var på jobb» og bestilling av mat i restauranten var en tålmodighetsprøve av en annen verden. Vi var rett og slett skuffet over dette hotellet og syns slett ikke at det var i nærheten av den standarden på overnattingssteder vi var blitt forespeilet da vi bestilte turen.
Når jeg ser ting litt i bakspeilet, og nå vet hvor kort det var å sykle i dag og standarden på hotellet på Sequijor Island, så ville en mye bedre organisering av dagen i dag helt klart ha vært å ta en meget rolig start på med en sen frokost på hotellet i Dumaguete (Island Lesure hotel) – som var et helt OK og hyggelig hotell. Deretter kunne vi ha dradd til en restaurant ved 13-tiden og tatt en felles lunsj før vi tok fergen til Sequijor Island klokken 1500. Det var nemlig absolutt ingen grunn overhodet å skynde seg til hotellet – Casa at Playa på Sequijor Island. Men sånn ble det som sagt ikke.
Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.
Her er noen bilder fra dagens opplevelser.
(07:58) Havna i Dumaguete City var fortsatt sterkt preget av den siste orkanen som hadde gjort store skader på området.(07:58) Fergen vi tok til Sequijor Island(08:01) De legger tau foran innkjøringsrampen for at biler og busser skal klare å komme seg opp på rampen og inn på fergen.(08:03) Her holder følgebilen på å rygge seg inn på fergen.(08:10) Kapteinen holder oversikt over lastingen(08:14) Så er vi på vei til Sequijor Island og det er bare å vente og ta livet med ro til vi er framme.(08:17) Noe av båttrafikken uten for havna.(08:23) En av fergens passasjerer var en kamphane som eieren stolt viste fram.(10:49) Framme på Sequijor Island på vei fra fergeleiet til hotellet.
Tidlig i seng i går fører til at man er tidlig oppe i dag. Vi var våkne kloken 0630 – ikke så uvanlig på Filippinene der man står opp og legger seg med solen. Maggie er ikke helt i form og jeg er også litt sliten og småkvalm og bakenden har det ikke helt bra. Det har regnet mye og det er høy luftfuktighet, så sykkelklærne vi hengte opp til tørk i går er akkurat like våte i dag.
Frokosten i dag ble inntatt på langbord på stranda. Det var en trivelig og hyggelig opplevelse og føltes som et lite eventyr. Ved frokosten så informerte Jens om dagens sykling, og igjen skulle det dessverre vise seg at det vi ble fortalt viste seg å ikke være helt riktig, og på grunn av de «misforståelsene» ble dagen i dag ikke som vi skulle ønsket.
Jens informerte oss om at vi i dag skulle få sykle i vårt eget tempo. Vi skulle altså ikke sykle til et gitt mål i dag, men til et gitt klokkeslett og deretter bli kjørt inn til byen Dumaguete for å unngå trafikken rundt og i byen av sikkerhetsgrunner. Hvor langt vi skulle kjøres var avhengig av hvor langt vi var kommet. Deretter så ble vi informert om at det var lunsj etter ca. 40 kilometer.
Dette syns jeg hørtes bra ut for både Maggie og jeg hadde lyst til å ta det litt med ro i dag. Maggie hadde problemer med å henge på Tyskerne som syklet forholdvis hardt, og hadde derfor sittet mye på bilen de siste dagene. I og med at vi i dag kunne sykle i vårt eget tempo så jeg fram til å få sykle hele dagen sammen med henne.
Slik skulle det ikke bli. Informasjonen vi fikk ved frokosten viste seg som nevnt ovenfor igjen å være litt «uriktig» og det førte til at det ble en mye kortere sykkeldag enn jeg hadde gledet meg til og sett fram til.
Forholdvis kort tid etter start på dagen var Maggie og jeg langt bak de andre, og det var jo helt i orden for oss. Vi så fram til en hyggelig dag på sykkelen. Vi syklet i rolig tempo og etter rundt 30 km begynte vi å bli litt sultne og siden følgebilen lå foran oss og det ikke var noen butikker langs veien spurte vi våre følgesyklister (de som fulgte oss på sykkel fra Bugoy Bikers) hvor langt det var å sykle til det var mat. De fortalt oss at vi ville få mat fra følgebilen når vi tok den igjen og at den sto litt lenger framme og ventet på oss.
Etter ytterliggere ca. 10 km sykling kom vi fram til følgebilen som sto i veikanten og ventet på oss. Den sto altså på rundt 40 km – hvor vi ved frokosten var blitt fortalt at vi skulle spise lunsj.
Til vår overraskelse fikk vi beskjed om at det ikke var mat å få her og at det heller ikke var mat på bilen (på tross av at de gjentatte ganger både før og under turen hadde lovet at det skulle være mat og drikke på bilen). Derimot så var det en restaurant ca. 25 km lenger fram der vi skulle stoppe og spise lunsj. At det skulle være 65 km til lunsj var jo noe annet enn de 40 km vi var blitt fortalt av Jens noen timer tidligere ved dagens frokost.
Tyskerne var på dette tidspunktet ca. 15-20 km foran oss. Vi hadde jo syklet rolig og i vårt eget tempo slik vi hadde fått beskjed om at vi kunne gjøre.
Nå var det imidlertid ikke så greit lenger, hverken at vi syklet i vårt eget tempo, og slett ikke at vi lå så langt bak Tyskerne.
Det ble etter hvert veldig mye diskusjon og mas fra de i følgebilen (Jens kjæreste) om at vi måtte sette oss på bilen så de kunne kjøre oss opp til Tyskerne for å spise lunsj.
Det hadde jeg overhodet ikke lyst til.
Jeg har ikke betalt mange tusen kroner for å bli kjørt rundt på Filippinene i en trang og ukomfortabel Jeepney og jeg var slett ikke enig i at vi skulle sette oss på bilen. Jeg argumenterte med at vi hadde blitt fortalt at vi skulle få sykle i vårt eget tempo i dag og mente at vi kunne sykle de 25 km fram til der vi skulle spise lunsj og at Tyskerne sikkert greide seg fint uten oss. Spesielt i og med at de nesten var framme ved restauranten. Stemningen ble imidlertid etter hvert meget dårlig og jeg følte meg rett og slett presset til å sette meg på bilen – sterkt mot min vilje. Etter kun 40 km sykling, og ikke en gang halvveis på dagen tur, måtte vi nå altså sette oss bak i Jeepneyen for å bli kjørt de 25 km fram til restauranten, der Jens og Tyskerne ventet, for å spise lunsj.
Jeg må innrømme at alle feilbeskjedene i forhold til mat på bilen og hvor vi skulle spise lunsj, samt den dårlige stemningen med maset de utsatte oss for da de insisterte på at vi måtte sette oss på bilen for å bli kjørt til lunsjstedet, det gjorde meg rett og slett så irritert og i dårlig humør at dagens sykling dermed var over.
Det ble dermed kun 40 km på sykkelen i dag og ikke den rolige, hyggelige dagen på sykkelen som vi hadde gledet oss til. Jeg er ikke fornøyd med hvordan supporten har fungert i dag og kvaliteten på de beskjeder vi har fått før og under dagens etappe er under en hver kritikk … det har vært mye feilinformasjon og misforståelser.
Alt i alt så førte «misforståelsene» til at det meste av dagen i dag ble tilbragt bak i den trange og ukomfortable Jeepneyen i stedet for på sykkelen. Humøret hadde også fått seg en knekk. Nivået på supporten og kvaliteten på informasjonen man får underveis er langt under det man burde forvente av en tur på dette prisnivået. Prisen på turen tilsier 5-6 stjernes nivå på tjenestene men de leverer kun som en 2-3 stjerners operatør (noe som hadde vært helt i orden hvis prisen hadde gjenspeilet det).
Tilbake i Dumaguete overnattet vi igjen på Island Lesure hotel (samme hotel som dag 2). Dagens opplevelser gjorde at vi var slitne og i litt dårlige humør og hadde lyst til å tilbringe kvelden alene. Vi ble derfor ikke med på kveldens fellesmiddag men bestilte mat på rommet.
(08:30) Været er bedre i dag og bilen og syklene står klar til dagens turFuntasea er et fint sted selv om stranden er dårlig (mye stein)(07:30) Det dekkes til frokost på et langbord nede på stranden.(09:10) Maggie fikk problemer med giret sitt men det ble heldigvis hurtig reparert av følgesyklisten fra Bugoy Bikers(08:11) Så går turen videre med ny-justert gir(09:35) Pløying av rismark(09:43) Selv om vi holdt et lavere tempo enn Tyskerne klarte vi å sykle forbi de syklistene vi møtte på veien 🙂(09:44) Hvis vi skulle bli lei av å sykle så kan jo dette være et alternativt transportmiddel 🙂(09:46) … eller så kan vi bruke elvetransport 🙂(10:06) Fiskeflåten ligger til kai langs elvebredden(10:26) Vi sykler forbi en Filippinsk kirkegård.(10:58) Det er varmt så det er viktig å finne skygge når man stopper for drikkepause(10:59) Bananene vi kjøper langs veien når vi har mulighet til det. De har mye smak.(10:01) Elvemunning og havet(11:03) Veiarbeider … i denne varmen … puhhh(12:09) Et lite stykke fikk vi følge på turen av noen unger på sykkel. De så det som en konkurranse å ligge først 🙂(15:05) I Jeepneyen på vei mot Dumaguete(17:04) Jeg var litt lei av å sitte bak i bilen så jeg satt på reservedekket på taket. Tror ikke reiseforsikringen hadde vært helt OK med det hvis det hadde skjedd noe men det gikk heldigvis bra.
Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.
Vi startet dagen med frokost der Jens orienterte oss om dagens tur og fortalte at vi har ca. 55 km vi skal sykle i dag. Etter frokosten tok vi båten tilbake til følgebilen og syklene. I og med at det ikke er vei hit, og bilen og syklene dermed måtte stå igjen da vi dro hit med båt i går ettermiddag, har noen fra teamet overnattet ved bilen for å passe på den, syklene og resten av utstyret.
Vi tok båt fra ressorten tilbake til følgebilen og sykleneDet samlet seg hurtig en liten flott med nysgjerrige tilskuere da vi gjorde klar syklene til dagens tur.Et litt annet landskap å sykle i enn det vi er vant til hjemme fra Norge. Maggie har stoppet for en liten drikkepause i varmen.
Maggie er veldig sliten men holder ut. Jeg sliter med at bakenden begynner å bli forholdsvis sår – skulle nok tatt med mitt eget sykkelsete i bagasjen, men foreløpig så er det ikke noe stort problem.
Litt av dagliglivet langs veien. Her er en av de mange bøflene vi syklet forbi.Her sykler jeg langs en åker som bøndene holder på å pløye opp. Ikke mye mekanisert jordbruk å se her ute på landet.Fra min egen barndom husker jeg godt gleden ved å leke og hoppe i høyet. I Norge ble det slutt på høyproduksjon for flere 10-år siden men her på Filippinene kan ungene fortsatt leke i høyet.Et vanlig transportmiddel på FilippineneDette huset har nok sett bedre dager.Hei på deg Halabira King, nå kommer vi og besøker deg (hvem du nå er)En liten pause på toppen før turen går nedover langs veien som kan skimtes lenger bak i bildet.Maggie er på vei full fart nedoverLangs veien sto to kvinner og vasket klær ved en vannpumpeDet er langt fra flatt på Filippinene og det kan være krevende å være tursyklist herToalettfasilitetene på et av stedene vi tok pause i dag. Dette er helt vanlig standard.En noe tannløs men veldig blid mann vi møtte på turen i dag.
Vi ble overasket av et meget kraftig regnvær på slutten av dagen (video kommer). Ellers en varm dag som sugde mye energi ut av kroppen. Sykkelturen fra Sipalay til Funtasea ressort ble ca. 62 km (7 km lenger enn vi hadde blitt fortalt ved frokosten).
Framme ved dagens mål. Ressorten FuntaSea
Da vi kom fram hengte de våte klærne opp til tørk og da var været kommet seg og vi tenkte derfor vi skulle bade litt i sjøen, men stranden ved Funtasea var dårlig med mye småstein som var vonde å gå på så vi droppet det forholdsvis fort. Vet ikke helt hva jeg syns om ressorten. Den ser fin ut men det virket ikke helt som om de var forberedt på gjester. Alt man bestilte (kaffe, øl, brus, snaks) tok ekstremt langt tid og servicen var ikke helt i orden etter min mening. Men rommene var helt greie og stedet ser fint ut (finner ikke stedet på nettet så jeg får ikke linket dit).
Vi hadde fellesmiddag på langbord på stranda og så var det tidlig i seng klokken 2030.
Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.
Dagen i dag startet med vekking kl 0645 og deretter frokost fra 0700 til 0745. Under frokosten fikk vi litt muntlig informasjon fra Jens om dagens etappe som stort sett bestod i å fortelle at dagens etappe var flat og på ca. 70 km. Etter frokosten var det bare å pakke og gjøre klart for dagens sykling før vi dro fra hotellet (Zaycoland Resort Hotel) klokken 0830.
Sykkelturen i dag går fra Kabankalan til Sipalay, det vil si nesten hele veien rundt «hælen» av støvelen som utgjør øya Negros (se kart på Garmin Connect). Strekningen i dag er så og si fullstendig paddeflat. Det er en bitteliten oppoverbakke etter knappe fem mil på ca 50 høydemeter og etter rundt syv mil kommer dagens «styrkeprøve» der vi skal opp en bakke på «hele» 100 høydemeter. Resten av den turen sykler vi i strandkanten. Det er altså ikke høydemetrene som blir utfordringen i dag 🙂
Gårsdagens «matproblemer» gjorde at jeg i dag fylte lommene bak på sykkeltrøya med bananer som jeg kjøpte i de små utsalgsstedene som ligger langs veien og de spiste jeg av hele dagen. Det er bare å spise jevnt og trutt hele dagen uavhengig av om man er sulten eller ikke. Hvis man venter til man er sulten er det for sent, da er energilageret lavt og dagen blir tung.
Utfordringen i dag var regn. Vi syklet store deler av dagen i duskregn og siden det ikke er skjermer på syklene fikk jeg mye sprut i ansiktet fra hjulene. Med tanke på alt det «griseriet» som flyter rundt på de Filippinske veiene så var det litt halvekkelt å bli dekt med «guffen» som sykkelhjulet dro med seg opp fra veien. Det var ikke til å unngå at man også fikk noe av det i munnen og jeg så for meg at nå var løpet kjørt. Med all den «dritten» jeg hadde fått inn i munnen kom jeg helt sikkert til å bli syk og være nødt til å sitte på do resten av turen. Men den frykten viste seg heldigvis å være helt ubegrunnet. Jeg merket ikke noe til det og var ikke dårlig i magen en eneste gang i løpet av de dagene sykkelturen varte.
Sykkelturen i dag ble på 83 km, dvs. en del lenger enn de 7 mil som Jens hadde informert oss om ved frokosten. På slutten av dagen stoppet regnet og det tørket opp, noe som gjorde det mer behagelig å sykle. Strategien med å fylle på med bananer fungerte fint. Vi hadde en enkel lunsj midt på dagen og lunsjen kombinert med bananene underveis gjorde at det ikke var noe problem med energinivået i dag. Iskald drikke, enten man ville ha vann eller Gatorade, var det mer en nok av på følgebilen og i tillegg så hadde de faktisk kjøpt inn litt bananer, småkaker og brød (bare brød, ikke pålegg) så man kunne få litt ekstra energi ved behov. I dag har jeg vært godt meget godt fornøyd med supporten fra følgebilen og hvordan dette har fungert.
Maggie ble sliten (hennes egen feil i og med at hun ikke gadd å sykle noe særlig før turen og er i elendig sykkelform) og hoppet på følgebilen etter ca. 6 mil men jeg syklet hele strekningen i dag uten problemer.
Vel framme i Sipalay (en liten by med ca. 70 000 innbyggere) syklet vi ned til stranden der vi skulle ta båt videre til Sulu Sunset Beach Resort litt lenger nord langs kysten. Det går ikke vei dit så selv om det ligger på den samme øya må man ha båt for å komme dit. På stranden ble vi nødt til å vente en stund i og med at båtene Jens hadde bestilt ikke kom som avtalt. Det kom kun en båt og vi må ha to for å få med oss alt. Jens sykler etappene sammen med oss og han blir selvfølgelig også sliten og når blodsukker m.m. er nede i kjelleren så får man kortere lunte. Sånn er det bare. Og nå var Jens overhodet ikke fornøyd med situasjonen og kjeftet og diskuterte ganske høylytt med den Filippinske båtføreren som tydeligvis var ansvarlig for dette.
Midt opp i dette kom jeg i skade for spørre Jens om hvor jeg kunne få kjøpt sjampo (i og med at min kone noen sekunder tidligere fortalte meg at vi så og si var tomme), og jeg fikk da en «skyllebøtte» fra Jens med spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde kjøpt det tidligere i en av butikkene vi hadde syklet forbi. Jeg svarte ikke så mye på det men bestemte meg for at vi fikk kjøpe sjampoen en annen dag.
Deretter fortsatte Jens diskusjonen med båtføreren som var tydelig fortvilet og prøvde å henvende seg til Maggie (min Filippinske kone) for å få «hjelp» i diskusjonen noe som gjorde situasjonen litt ubehagelig for oss i og med at vi overhodet ikke hadde noe ønske om fungere som «megler» mellom båtføreren og Jens. Jeg fikk formidlet på norsk (som det kun var min kone og jeg som snakket) at hun ikke måtte blande seg inn og så trakk vi oss stille og rolig et godt stykke lenger ned langs stranden der vi sto å ventet på at tingene skulle ordne seg.
Og det gjorde det jo selvfølgelig også og en liten time senere var vi om bord i to båter og på vei mot Sulu Sunset Beach Resort der vi skal spise en sen middag og overnatte.
Sulu Sunset Beach Resort viste seg å være et hyggelig sted. Vi overnattet i ganske så romantiske Nipa Huts. De var også utstyrt med hengekøyer på verandaen der kvelden ble tilbragt med å lytte til havet og lese en god bok på Kindlen.
Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.
(08:53) Dagens sykling er i gang. Det duskregner og veien er våt
(08:54) På vei over en bru la jeg merke til disse to som bodde på en flåte midt ute i elven
(09:06) Dagens første stopp for å kjøpe bananer
(10:07) Dagens første pause ble benyttet til å kjøpe «Taho» en søt, litt karamellaktig drikk(10:08) En liten kopp med «Taho». Den koster 5 Pesos (ca 40-50 øre) og gir mye energi(10:12) Her i denne lille kafeen kjøpte vi varm «kaffe» som ble servert i kopper som kun var skylt i kaldt vann etter forrige bruker. Legg merke til ryggen på følgesyklisten fra Bugoy Bikers. Det er mye «dritt» som spruter opp fra hjulene.
(10:15) Pausen er over og jeg er på sykkelen igjen. Dette er en måte å frakte bygningsmateriale på …
(10:35) …. og dette er en annen(11:25) En kort pause for på fylle på drikke og kjøpe litt snaks(11:44) Snart fire timer på sykkelen. Maggie er sliten men er ikke klar for å sette seg på bilen ennå
(11:59) Sliten men ved godt mot. Bare noen meter igjen så er det pause.
(13:39) Men etter litt over en times pause (for å unngå det verste regnet) syns Maggie at nok var nok. Hun var sliten og satte seg på følgebilen for resten av dagen (veldig greit å være på sykkeltur med følgebil når man blir sliten)
(14:24) Det vises ikke så godt på bildet, men her går det bratt oppover (det var den ene bakken som skulle forseres i dag). Helt på slutten av bakken (vises heller ikke på bildet) var det en liten landsby og da ungene der så meg slite meg opp de siste høydemetrene kom de løpende for å hjelpe meg. Fem-seks av dem løp bak sykkelen og skubbet det de klarte mens de lo høyt og tydelig syns det var festlig. Det var en artig opplevelse 🙂
(14:40) Pause i den lille landsbyen «på toppen av bakken». Jens og to av følgerytterne til Bugoy Bikers som fulgte oss på turen
(14:43) Ved en palme på den andre siden av veien var den en apekatt i lenke. Jeg tror den var kjæledyr til de som bodde der
(15:15) Dagens sykling er ferdig. Vi er framme på stranden der vi skal ta båt videre til der vi skal overnatteKun en av de to bestilte båtene var kommet. Det var Jens ikke helt fornøyd medMens vi ventet på at situasjonen skulle ordne seg trakk Maggie og jeg litt lenger bort på stranden for å unngå å bli blandet inn i diskusjonen(16:02) Begge båtene er klare og vi kan nå begynne å laste utstyret og gå om bord.Sulu Sunset Beach Resort – Her skal vi overnatte, spise en sen middag i kveld samt frokost i morgen tidlig
Restauranten og resepsjonsområdetDen tyske eieren/driveren av Sulu Sunset Beach Resort(16:40) Hjem kjære hjemHengekøye på verandaen og kort vei ned til stranden på den andre siden av gjerdet
Det er også muligheter for å slappe av nede på stranda
