Det har blitt skremmende lite sykling så langt. Planen jeg hadde om å begynne å sykle en tur hver dag har ikke holdt. Det er så mye annet som krever tid. I dag har jeg brukt tid på å teste feltreiret med det utstyret jeg fikk i posten for et par dager siden.
Utstyret jeg har kjøpt fra Dutchware skal jeg bruke sammen med min Hennesy Deep Jungle Hammock. Det ble litt prøving og feiling og det fungerte dårlig å gjøre det sånn som jeg først hadde planlagt. Heldigvis kan planer justeres hvis de ikke fungerer og etter litt litt fram og tilbake syns jeg nå det begynner å komme seg. Jeg hengte opp feltreiret i en skråning med ett tre oppe i skråningen og ett tre som står lavere – slik det ofte kan være der man vil slå leir – for å se hvordan det fungerer.
En tommelfingerregel for at hengekøyen skal være god å ligge i er at strapsene/tauet henger i ca. 30 grader fra treet ned mot hengekøyen. Det syns jeg var rimelig lett å få justert ved å henge hengekøyen litt nærmere det nederste treet og justere litt fram og tilbake på hvor man fester hengekøyen på ENO Atlas strapsen. ENO Atlas strapsen syns jeg i det hele tatt fungerer meget bra og det at jeg investerte i det er en helt klar oppgradering av mitt hammock-system. Det er lett å henge opp og lett å justere hengekøyen slik at den henger riktig.
Det fungerer fint å sette opp feltreiret i en skråning.Med ENO Atlas hammock straps er det lett å feste strapsen rundt treet…… og henge opp og flytte på hengekøyen så den henger riktig.Snoren til tarpen er festet med en Dutch Hook på den ene siden…… og en Dutch Wasp på den andre siden som også brukes til å stramme linen. Det fungerer fint.Det grå tauet (det kalles «Soft Shackles») brukes til å feste tarpen på lina. Det gjør det enkelt å justere tarpen så den henger rett over hengekøyenTarpen er justert så den henger rett over hengekøyen…… og er staket ut. Da er feltreiret ferdig satt opp.Det er ikke noen vits i å dra så langt av gårde når man skal teste utstyret og øve seg litt. Døren rett der borte er home sweet home, så det er kort vei hjem 🙂Snakeskins på tarpen gjør det lett å kjapt «slå sammen» tarpen over hengekøyen når det er godt vær (og kjapt ta den ut igjen hvis det begynner å regne). Det er ikke så lett å se på bildet men tarpen henger her «sammenrullet» over hengekøyen.På dette bildet er det kanskje litt lettere å se tarpen som er pakket sammen i «snakeskins» og henger klar over hengekøyen slik at den hurtig kan settes opp hvis det skal bli dårlig vær.Her ligger jeg og leser på Kindlen og slapper av.Det ble litt for behagelig … zzzZZZ 🙂
Som «dyne» i hengekøyen bruker jeg Backcountry Quilt 800 som jeg kjøpte litt tidligere i år. Det fungerer meget bra i hengekøyen. Den har en fotpose nederst og fungerer som dyne på de øverste 2/3 delene.
Jeg har vært på flere turer der jeg har blogget underveis i turen. Jeg har til og med gjort det i jobbsammenheng bl.a. i 2009 da jeg syklet fra Lindesnes til Nordkapp for å reklamere for det nye studietilbudet i Spill og opplevelsesteknologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (en del av Nord Universitet fra 1. januar i år) og i 2010 da vi gjennomførte et opplevesesprosjekt for Kystriksveien Reiseliv. På alle de turene overnattet jeg på steder med innlagt strøm (hytter, campingplasser og hotell) og jeg kunne derfor bruke strømkrevende utstyr som bærbar PC m.m.
På turen jeg skal på nå i sommer har jeg også lyst til å blogge, og jeg håper at flest mulig har lyst til å følge turen min her på bloggen og komme med innspill og ideer til hvor jeg bør dra og hva jeg bør oppleve slik at turen blir så bra som mulig. Jeg trenger nemlig masse tips og råd da jeg egentlig ikke har peiling på hvor jeg vil sykle eller hva jeg ønsker å oppleve.
På denne turen er planen å overnatte mye i telt eller i turhengekøyen ute i guds frie natur der det ikke er innlagt strøm og derfor må jeg gjøre ting på en litt annen måte en på de tidligere turene.
Jeg har byttet ut min «strømslukende» Garmin Edge 705 Sykkel-GPS med en enkel sykkelcomputer som er lite strømkrevende.
Jeg kommer ikke til å ta med en bærbar PC eller et nettbrett men skal kun bruke mobilen. Mobilen er rett og slett det eneste strømkrevende jeg tar med på turen, men den skal til gjengjeld dekke flere funksjoner. Jeg skal bruke den til å skrive blogg (dette innlegget er skrevet på den), jeg skal bruke den til å finne fram når jeg har rotet meg bort (Google maps), jeg skal bruke den til å ta bilder (jeg tar ikke med noe annet fotoapparat enn mobilen), se film en gang i mellom (kjøpe en film fra Google play eller se litt Nettflix) og høre musikk. I tillegg kommer jeg sikkert til å bruke den til masse ting jeg ennå ikke har tenkt på da det finnes masse tilpassede Apps for folk på tur, så som f.eks Shelter Appen som hjelper deg med å finne plasser det er lov å overnatte i Danmark (allemansretten gjelder ikke i Danmark og man får ikke lov til å slå opp teltet over alt) – jeg håper også å få tips fra de som leser bloggen til andre gode Apps jeg kan laste ned og bruke på turen. Og sist men ikke minst, kanskje jeg til og med kommer til å bruke mobilen til å ringe med 🙂
Så for å blogge på tur så bruker jeg min Samsung Galaxy S7 Edge i kombinasjon med et Microsoft sammenleggbart tastatur som vist på bildene nedenfor (teksten fortsetter under bildene).
Min blogg-plattform på tur. En Samsung Galaxy S7 og et sammenleggbart Microsoft tastatur (Microsoft Foldable Keyboard). Fyrstikkesken er lagt der for å ha noe å vise størrelsen i forhold til – det er en standard fyrstikkeske.Det er normal tastestørrelse på tastaturet.Tastaturet er tynt og lett å ta med seg. Syns likevel det er OK å skrive på nå som jeg begynner å bli litt vant til det.Holderen mobilen er plassert i er en Shoulderpod S1 som jeg har kjøpt på Scandinavian Photo (klikk på bildet for å gå til butikken). Den bruker jeg også når jeg skal ta bilder eller video for å holde mobilen stødig.Her er jeg i gang med å skrive dette blogginnlegget (et bilde av skjermen på mobilen)Sammenlagt tar alt utstyret ikke mye plass. Dette bildet viser tykkelsen på det sammenlagte tastaturet sammenlignet med mobilen. Det er litt tykkere men ikke mye.Dette er den komplette bloggplattformen (minus PowerGorilla batteripakken) som jeg skal bruke på turen nå i sommer. Dette tar ikke mye plass i sykkelveskene.
En av grunnene til de litt hyppige bloggpostene i det siste er at jeg må lære meg å bruke dette utstyret. Det er færre muligheter til å tilpasse blogginnleggene på WordPress-appen jeg har på mobilen enn det jeg er vant med når man sitter ved en PC, men jeg tror og håper at det likevel blir bra nok til at jeg kan formidle det jeg opplever underveis i turen på en sånn måte at det blir artig å lese det og følge med på turen.
Med de nye roaming kostnadene der man har samme datatrafikk i EU som her hjemme i Norge så ble mobilen plutselig et mye bedre og nyttig verktøy på sykkelturer i Europa og ikke minst som en bloggplattform på tur.
I tillegg til mobilen så vil jeg ha med meg en Kindle som krever å få fylt på en dæsj med strøm av og til men den klarer seg lenge på en lading.
Jeg håper jo at jeg får mulighet til å lade mobilen litt nå og da underveis i dagsetappene – f.eks når jeg stopper på en Cafe for litt å spise vil det jo være naturlig å sette mobilen på lading mens man spiser (hvis jeg får lov), men for å kunne klare meg noen dager uten strøm har jeg også med meg en PowerGorilla batteripakke som skal levere 21000 mAh og det skal holde til å lade mobilen helt opp noen ganger. Jeg satser på at jeg en gang i mellom vil overnatte på campinger eller lignende der jeg kan få ladet opp PowerGorillaen.
I tillegg så har jeg tenkt å prøve meg på noen videosnutter. Det kommer til å bli helt uredigerte snutter kun for å prøve å formidle noe der og da – men det må jeg også øve meg litt på og lære meg, så dere må regne med at det kommer noen småflaue videoblogginnlegg her på bloggen i dagene nå før jeg drar på tur. Håper det er OK?
Jeg leste et sted at Lars Monsen har sagt at når det gjelder mat/næring på tur så er det beste rådet å ha fett på kroppen, karbohydrater i sekken og proteiner i naturen.
Jeg har overhodet ikke gått inn for å følge rådet men likevel så har underbevisstheten min tydeligvis tenkt veldig mye på Lars Monsens råd, for det viser seg at jeg i løpet av det siste året har gjort en kjempegod jobb – for ikke å si en helt fenomenal fantastisk jobb – med å følge det rådet. Jeg har rett og slett vært alt for flink 🙂
Jeg har – helt uten å ville det – fulgt Lars Monsens råd om å lagre fett på kroppen før man drar på tur
Nå skal det sies at jeg legger ikke ut dette bildet for å drite ut meg selv eller for at kvinner skal sikle over 6-pakken min (den er der inne et sted). Poenget med dette blogginnlegget er rett og slett å fortelle at man slett ikke trenger å være topptrent for å dra på sykkeltur.
Bildene er tatt i dag og det er nå bare 2-3 uker til jeg skal på tur, så det må jo være tydelig for alle og en hver at jeg ikke akkurat er topptrent for tiden. Når sant skal sies så har jeg knapt sittet på en sykkel det siste året.
Vi er nå i slutten av mai og så langt i mai har jeg syklet en liten tur på rundt 13 km. Jeg har en fast liten runde jeg sykler når skal «trene». I april syklet jeg den runden 5 ganger (ca en gang i uken). I mars 2 ganger (en gang hver 14 dag) og før det så må vi tilbake helt tilbake til juni 2015 da jeg syklet runden 1 gang.
Mine «treningsforberedelser» det siste året har altså bestått i å sykle en liten runde på ca. 12 km som jeg da har syklet til sammen 10-11 ganger de siste 12 måneder. Jeg har altså syklet totalt ca 130 km det siste året. Det er så godt som ingenting.
Nå skal det sies at jeg herfra og utover har tenkt å ta den runden hver dag fram til jeg drar på tur, men det blir jo likevel ikke akkurat et imponerende treningsgrunnlag å ha med seg før man drar på tur.
Så hvorfor er jeg ikke bekymret?
Det er en myte at man må være veldig trent og i god form for å dra på sykkeltur. Det kommer selvfølgelig an på hva slags tur man er på og hva som er målet med turen, men min instilling til det å være på sykkeltur er ikke å sykle fortest mulig eller å ha så lange dagsetapper som mulig.
Jeg sykler ikke med tungen ut av munnen og blodsmak i kjeften. Jeg sykler i «snakketempo». Når jeg er i fjellet løper jeg heller ikke som en tulling fra fjelltopp til fjelltopp – jeg går. Det samme gjelder på sykkel. Jeg liker å se meg rundt når jeg sykler, ha tid til å snu hodet til både venstre og høyre, se opp og se ned. Jeg sykler ikke så fort jeg kan.
Da jeg startet på min sykkeltur fra Lindesnes til Nordkapp i 2009 hadde jeg kun syklet 10-15 km det siste året før jeg startet på turen. Den turen gikk likevel helt fint. Det tok ikke lang tid før sykkelformen kom sigende og det kom krefter i benene.
Jeg har egentlig ikke vært spesielt godt trent før noen av de turene jeg har lagt ut på og skal jeg være ærlig (og det skal man jo) så syns jeg faktisk at det å sykle kun for å trene er ganske så kjedelig. Men det å være på sykkeltur er noe helt annet enn å trene. Å være på sykkeltur er artig og spennende og treningen man får på sykkeltur er bare en positiv bivirkning av å gjøre noe artig.
Så det å være utrent er ingen unnskyldning for å ikke dra på sykkeltur. En tur starter med det første tråkket på pedalene og det er bare å ta det pent og rolig i begynnelsen – så får det heller gå litt saktere. Det skal være behagelig å være på sykkeltur, er det ikke behagelig så gjør du det feil. Det er jo heller ikke om å gjøre å komme fram så hurtig som mulig for når man kommer fram er jo turen over.
Hvis man ikke har det travelt men har god tid, så trenger man altså slett ikke være trent før man drar på tur. Man blir fort nok trent når turen starter. Den turen jeg skal ut på nå i sommer kommer til å vare en god stund – jeg kommer hurtig nok til å bli godt nok trent.
… og når jeg kommer hjem igjen er ikke 6-pakken så godt skjult 🙂
I fjor ble det ingen sykkeltur da jeg plagdes med langvarig og meget smertefull betennelse i begge skuldre – så det har jeg tenkt å ta skikkelig igjen for i år.
Jeg har fått lov av min meget snille og forståelsesfulle kone å være borte hjemmefra i 2-3 måneder nå i sommer og den tiden skal brukes til å sykle på tur i Europa.
Tittelen på årets sykkeltur er «På loffen 2016» og det gjenspeiler egentlig hele planen for turen for det finnes nemlig ingen plan. Jeg tenker å ta ting litt på sparket og være «på loffen» og sykle dit jeg har lyst til å sykle så får veien og ruten bli til underveis. Jeg har tenkt å blogge daglig fra turen og de av dere som følger turen på bloggen nå i sommer kan også være med på å påvirke hvor turen går og hvilken vei jeg skal sykle – det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet på bloggpostene jeg legger ut eller ved å bruke kontaktskjemaet her på bloggen.
Jeg starter turen i midten av juni (rundt 15-18 juni) og første strekning er fra Levanger (hvor jeg bor) og sørover langs kysten mot Bergen eller kanskje helt til Kristiansand. Jeg kan jo ta båt fra Bergen til England eller fra Kristiansund til Danmark – mulighetene er mange. Turen skal uansett gå ut av Norge.
Jeg skal planlegger som sagt å skrive daglige bloggoppdateringer fra turen der jeg skriver om stort og smått, utfordringer underveis, gleder og sorger, slit og gode dager, møter med mennesker og i det hele tatt mest mulig om det jeg opplever og hvordan jeg har det på turen. Det blir selvfølgelig også snak om turutstyr, sykkelutstyr og sykkelen og hvordan det fungerer underveis i turen.
Hvor turen går og hvilke rutevalg jeg tar er det opp til meg og dere som følger turen her på bloggen å bestemme underveis. Jeg håper derfor at mange vil følge meg på turen og at dere gjerne sprer budskapet (link til bloggen min) til venner og kjente så jeg får flest mulig innspill og ideer underveis i turen.
Her er linken dere gjerne kan kopiere og dele med alle dere kjenner – jeg trenger et spark i ræva for å komme meg på tur og jo flere som følger turen på bloggen jo vanskeligere blir det å sitte hjemme i sofaen 🙂
Jeg har syklet Kystriksveien mange ganger og har også flere andre lange sykkelturer bak meg, men sykkelturen langs Kystriksveien sommeren 2014 var Bjørn Olsens aller første erfaring med det å være på langtur med sykkel som fremkomstmiddel. Nedenfor gjengir jeg noen tanker som Bjørn har skrevet ned om det å være «førstereisgutt» langs Kystriksveien på sykkel.
Første gang det ble foreslått at jeg skulle være med å sykle Kystriksveien, avfeide jeg det som helt uaktuelt. Jeg er glad i å sykle, men da er det er kun snakk om små turer på maks 2-3 timer. Og det uten bagasje.
Det jeg så for meg som den største utfordringen var hvordan jeg skulle få utstyrt sykkelen for å få plass til alt jeg trengte for en 2 ukers tur. Det måtte bli mye bagasje og veldig tungt. Jeg mente at det måtte være umulig å sykle med for en som bare er sånn middels i form.
Men etter å ha vendt meg litt til tanken og fått noe kunnskap om hvordan en sykkel kan utstyres med vesker og oppakning, ble det hele litt mindre skremmende. Jeg begynte å sykle flere turer på kveldstid og ble med det mer komfortabel med å sitte på sykkelen. Dermed ble turen bestemt og utstyr bestilt.
Før vi startet så jeg for meg at det kom til å bli lange sykkeldager på 8-10 timer med blodsmak i munnen og vondt i hele kroppen, men slik ble det heldigvis ikke. Det er helt uproblematisk å sykle 6-8 mil på en dag, hvis en tar tilstrekkelig med pauser og spiser godt underveis.
Biltrafikken var også noe som bekymret meg før vi startet, men det viste seg å ikke være noe problem. På Kystriksveien er det så mange ferjer at trafikken kommer i puljer. Dermed hadde vi veien stort sett for oss selv. Været er heller ikke noe problem. Selv om vi stort sett hadde motvind hele turen blir det noe vi ikke tenker så mye på. Det går bare litt saktere. Det hadde kanskje vært verre om det hadde regnet, noe det heldigvis ikke gjorde (bortsett fra den første dagen).
Og den fantastiske naturen som åpenbarer seg på vei nordover gjør at du glemmer alt annet. Det er et nytt fotomotiv rundt hver en sving, og når du kommer på sykkel er det bare å stoppe og ta bilder hvor som helst. Alle severdighetene og kulturminnene langs veien blir naturlige pauser og ferjene en sjanse til å drikke en kopp kaffe eller spise litt.
Herøy er nok det som sitter igjen som det vakreste minnet fra turen. Flott øy med fantastisk utsikt til Dønnmann og De syv søstre.
Det mest spektakulære stedet, det var uten tvil Træna. Langt ute i havet, med Trænstaven som et godt synlig landemerke og radarstasjonen oppe på fjellet med den smale veien og den mørke tunnelen.
Det kan være en fordel å spe på sykkelturen med diverse andre aktiviteter som f.eks. Rib-tur utenfor Herøy, Brevandring på Svartisen eller en tur på en av de mange fjelltoppene langs Kystriksveien. Dette gjør at turen blir mer helhetlig og inntrykkene mange flere. Dessuten får en litt fri fra sykkelsetet.
Man greier ikke å fordøye alle inntrykkene i løpet av turen, men det kan man gjøre utover høsten mens man ser på bilder og tenker tilbake på sommerens tur. Når man, som meg nærmer seg 50 år vil jeg ikke basere hele turen på å ligge i telt. Det går bra å sove i telt en og annen natt, men det er viktig med en varm dusj og en god seng iblant.
Det blir etter hvert naturlig å stoppe å snakke med andre sykelister vi treffer underveis. Dermed får mann høre litt om andres erfaringer og opplevelser. Man treffer også mange hyggelige mennesker på de mange campingplassene, spisestedene og andre steder man stopper ved underveis.
Med litt planlegging og litt hell med været er en sykkeltur langs Kystriksveien noe jeg godt kan tenke meg å gjennomføre igjen. Det er en opplevelse som er udelt positiv, og de små problemene som dukker opp underveis glemmes fort.
Med vennlig hilsen
Bjørn Olsen
(ikke lenger en «førstereisgutt»)
Bjørns sykkeltur langs Kystriksveien kan du lese om i detalj dag for dag [ her ]. Nedenfor følger noen få bilder av Bjørn fra turen langs Kystriksveien.
Første dag av sykkelturen – Regnet pøser ned. Bjørn er spent på hva de neste 13 dager vil bringe av opplevelser og erfaringer.
På vei rundt Leka
Bjørn på omvisning på Steinmuseet på Leka
Bjørn ved Torghatten. Vi har parkert syklene for å gå opp til hullet.
Bjørn holder på å sette opp telt lengst nord på Vega. Vi har funnet en teltplass helt ut mot storhavet. Det blåser friskt her 🙂
Bjørn nyter en nybrygget kopp kaffe på verdens nordligste kaffebrenneri
Bjørn på vei opp Tvillingan (De Syv Søstre)
Bjørn nyter en rolig start på dagen med nylaget kaffe og utsikt over blikkstilt hav på Eilif Sjøstuer på Herøy
Bjørn på vei over Dønna (fra vest til østsiden)
Bjørn er kommet hjem 🙂
Bjørn på brevandring på Engenbreen (en del av Svartisen)
Bjørn er kommet fram til Bodø etter 13 dager på sykkelen og en masse gode opplevelser.
