Jeg leste et sted at Lars Monsen har sagt at når det gjelder mat/næring på tur så er det beste rådet å ha fett på kroppen, karbohydrater i sekken og proteiner i naturen.
Jeg har overhodet ikke gått inn for å følge rådet men likevel så har underbevisstheten min tydeligvis tenkt veldig mye på Lars Monsens råd, for det viser seg at jeg i løpet av det siste året har gjort en kjempegod jobb – for ikke å si en helt fenomenal fantastisk jobb – med å følge det rådet. Jeg har rett og slett vært alt for flink 🙂
Nå skal det sies at jeg legger ikke ut dette bildet for å drite ut meg selv eller for at kvinner skal sikle over 6-pakken min (den er der inne et sted). Poenget med dette blogginnlegget er rett og slett å fortelle at man slett ikke trenger å være topptrent for å dra på sykkeltur.
Bildene er tatt i dag og det er nå bare 2-3 uker til jeg skal på tur, så det må jo være tydelig for alle og en hver at jeg ikke akkurat er topptrent for tiden. Når sant skal sies så har jeg knapt sittet på en sykkel det siste året.
Vi er nå i slutten av mai og så langt i mai har jeg syklet en liten tur på rundt 13 km. Jeg har en fast liten runde jeg sykler når skal «trene». I april syklet jeg den runden 5 ganger (ca en gang i uken). I mars 2 ganger (en gang hver 14 dag) og før det så må vi tilbake helt tilbake til juni 2015 da jeg syklet runden 1 gang.
Mine «treningsforberedelser» det siste året har altså bestått i å sykle en liten runde på ca. 12 km som jeg da har syklet til sammen 10-11 ganger de siste 12 måneder. Jeg har altså syklet totalt ca 130 km det siste året. Det er så godt som ingenting.
Nå skal det sies at jeg herfra og utover har tenkt å ta den runden hver dag fram til jeg drar på tur, men det blir jo likevel ikke akkurat et imponerende treningsgrunnlag å ha med seg før man drar på tur.
Så hvorfor er jeg ikke bekymret?
Det er en myte at man må være veldig trent og i god form for å dra på sykkeltur. Det kommer selvfølgelig an på hva slags tur man er på og hva som er målet med turen, men min instilling til det å være på sykkeltur er ikke å sykle fortest mulig eller å ha så lange dagsetapper som mulig.
Jeg sykler ikke med tungen ut av munnen og blodsmak i kjeften. Jeg sykler i «snakketempo». Når jeg er i fjellet løper jeg heller ikke som en tulling fra fjelltopp til fjelltopp – jeg går. Det samme gjelder på sykkel. Jeg liker å se meg rundt når jeg sykler, ha tid til å snu hodet til både venstre og høyre, se opp og se ned. Jeg sykler ikke så fort jeg kan.
Da jeg startet på min sykkeltur fra Lindesnes til Nordkapp i 2009 hadde jeg kun syklet 10-15 km det siste året før jeg startet på turen. Den turen gikk likevel helt fint. Det tok ikke lang tid før sykkelformen kom sigende og det kom krefter i benene.
Jeg har egentlig ikke vært spesielt godt trent før noen av de turene jeg har lagt ut på og skal jeg være ærlig (og det skal man jo) så syns jeg faktisk at det å sykle kun for å trene er ganske så kjedelig. Men det å være på sykkeltur er noe helt annet enn å trene. Å være på sykkeltur er artig og spennende og treningen man får på sykkeltur er bare en positiv bivirkning av å gjøre noe artig.
Så det å være utrent er ingen unnskyldning for å ikke dra på sykkeltur. En tur starter med det første tråkket på pedalene og det er bare å ta det pent og rolig i begynnelsen – så får det heller gå litt saktere. Det skal være behagelig å være på sykkeltur, er det ikke behagelig så gjør du det feil. Det er jo heller ikke om å gjøre å komme fram så hurtig som mulig for når man kommer fram er jo turen over.
Hvis man ikke har det travelt men har god tid, så trenger man altså slett ikke være trent før man drar på tur. Man blir fort nok trent når turen starter. Den turen jeg skal ut på nå i sommer kommer til å vare en god stund – jeg kommer hurtig nok til å bli godt nok trent.
… og når jeg kommer hjem igjen er ikke 6-pakken så godt skjult 🙂
