(07:40) I dag er det siste dag av årets sykkeltur. Jeg skal sykle 5-6 mil langs sykkelruten her fra Oranienburg til Berlin. Sykkelruten slutter foran Brandenburger Tor.
Jeg er ferdig med frokosten. Har ikke så mye matlyst tidlig om morgenen så frokosten består stort sett av svart kaffe.
Det er rart å tenke på at turen snart er ferdig. Jeg har opplevd så mye og møtt så mange mennesker at tidsperspektivet føles ganske annerledes enn det gjør til hverdags. I hverdagslivet er en uke bare et øyeblikk, på denne turen føles en uke nesten som et par måneder fordi det skjer så mye og det er så mange inntrykk som skal fordøyes. Det er bare 43 dager siden jeg startet fra Levanger men det føles som jeg har vært på tur i over ett år. Nå er tiden min i denne turboblen snart slutt. Jeg skal kose meg på turen inn til Berlin og sykle langsomt så turen varer litt lenger.
Jeg tror det blir en regnværsdag i dag.
(08:50) Vel, det ser ut til at jeg må ut på en lang omvei. De har funnet en 500 kg amerikansk bombe fra 2. verdenskrig og har sperret av et stort område som de nå er i ferd med å evakuere. Mitt problem er at dette området inkluderer broen jeg må over for å komme inn på sykkelruten til Berlin. Jeg klarte jo selvfølgelig også å sykle forbi alle sperringer og var midt inne i området før en politimann kom løpende med beskjed om at her kunne jeg ikke oppholde meg. Jeg har jo ikke spesielt lyst til å bli et nytt krigsoffer for 2. verdenskrig så nå prøver jeg å finne en alternativ rute.
Jeg snakket med et par tyskere om dette senere på dagen og det viste seg at dette var en mye større sak enn det jeg hadde fått med meg. Det var et flere kvadratkilometer stort område rundt bomben som var evakuert, over 4000 mennesker måtte evakuere sine hjem, bedrifter ble stengt, båttrafikken på elven var stengt og veier ble stengt i et stort område. Dette syklet jeg rett inn i – jeg manøvrerte hurtig og elegant rundt alle sperringer – og jeg var vel ikke mer enn 100 meter fra bomben da de omsider fikk stoppet meg og sendt meg i en mer fornuftig retning.
Dette var for øvrig en forholdsvis vanlig hendelse i Oranienburg. I følge politimannen jeg snakket med så var dette den 192 gangen de hadde funnet en bombe fra 2. verdenskrig og måtte stenge og evakuere deler av byen.
Jeg fant tilbake til sykkelruten etter en omvei på ganske mange kilometer og derfra og inn til Berlin var det hyggelig sykling på en godt oppmerket rute.
(14:35) Jeg kan nå si at jeg har syklet fra Levanger til Berlin. Etter en fin og rolig sykkeltur på 56,39 kilometer kom jeg inn til Berlin sentrum og Brandenburger Tor litt før halv tre.
Jeg er faktisk litt stolt av å ha syklet denne turen. Det har vært litt av en tur, og selv om det ikke er den lengste turen jeg har syklet er det nok den turen der jeg er brutt flest personlige grenser og vært utenfor komfortsonen flest ganger.
Det har vært en utrolig tur. Jeg har opplevd mye og sett mye men det som nok kommer til å stå sterkest i minnet til slutt er alle de møtene jeg har hatt med utrolig mange flotte, hyggelige, artige og hjelpsomme mennesker.
Jeg blir nå noen dager i Berlin hvor jeg skal kjøre full turistpakke og få med meg så mye som mulig og så begynner jeg hjemreisen på søndag. Akkurat hvordan jeg skal komme meg hjem vet jeg ikke ennå men det blir nok tog og båt.