Stikkord: Kjedelig

Statusrapport – ikke lenge til tur

Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten statusrapport på hvordan det står til nå en knapp uke før jeg skal legge ut på mitt livs sykkeltur. Som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost, så er jeg vel ikke akkurat i mitt livs beste fysiske form for tiden.

Planen var å begynne å sykle hver dag. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke syklet i det hele tatt. Jeg har vel egentlig spist mer pizza enn jeg har syklet. Det er jo selvfølgelig litt dumt, men det er det flere gode grunner til.

For det første tar det mye tid å gå over utstyret som skal være med på turen og å lære seg å bruke det. Jeg har brukt veldig mye tid på ting som å sette opp og ta ned teltet slik at jeg kan det før jeg drar på tur, henge opp og finjustere feltreiret slik at det blir behagelig å ligge i og det er også diverse annet utstyr som jeg har prøvd ut så som nyttige mobil-Apps, testing av batteripakker m.m.. Å holde på med utstyr og gadgets er noe jeg syns er artig og det blir derfor lett å prioritere det før andre oppgaver som for eksempel å slite seg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det andre så har det vært ganske fint vær i det siste og da er det lett at jeg havner i hengekøyen med en bok i stedet for å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

Eksempel på aktivitet som fort kan bli prioritert i stedet for trening.
Eksempel på aktivitet som fort kan bli prioritert i stedet for trening.

For det tredje så hadde jeg faktisk god tid til å sykle meg en tur tidligere i uken, men da bestemte jeg meg i stedet for å øve litt på gitaren. Jeg holder på å lære meg Rosin Dubh (Black Rose) av Thin Lizzy og syns at det å få sitte noen timer og kose med min Gibson Les Paul var viktigere (artigere) enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det fjerde så syns jeg det var viktigere å sjekke ut nytt turutstyr på nett, og da snakker vi om utstyr som jeg aldri kommer til å bestille eller bruke på denne turen, enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

For det femte så har vi nettopp malt garasjeportene her i borettslaget og jeg syns det var mer interessant å se maling tørke enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.

Å se maling tørke oppleves for meg som minst like spennende og gøyalt som å trene.
Å se maling tørke oppleves for meg som minst like spennende og gøyalt som å trene.

For å være litt seriøs så er hovedgrunnen til at jeg har syklet lite rett og slett at jeg syns det er hamrende kjedelig å sykle bare for å trene. Jeg finner meget liten glede i å sykle rundt her på Levanger kun fordi det er sunt og bra for meg og fordi jeg absolutt burde ha syklet noen hundre mil før jeg drar på tur.

Det burde ha vært artig å trene, men jeg er bare ikke laget sånn. Jeg syns at det å trene kun for å trene er noe av det kjedeligste jeg kan holde på med. Jeg får ingen glede eller tilfredstillelse av at jeg klarer å sykle en gitt runde 4 sekunder raskere enn det jeg gjorde forrige gang. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, og at det å konkurrere mot meg selv var noe jeg fikk glede av, for da ville det nok vært mye artige å trene og lett å motivere seg til å komme seg ut på trening – alle vet jo at trening er noe man bør gjøre og noe man har godt av. Dessverre er den eneste gleden jeg opplever når jeg har gjennomført en treningsøkt en stor tilfredstillelse av å endelig være ferdig med en aktivitet jeg opplever som svært kjedelig.

Her kiter jeg på Boracay. Det er en morsom aktivitet med trening som en bivirkning.
Her kiter jeg på Boracay. Det er en morsom aktivitet der trening blir en helt OK bivirkning.

Misforstå meg ikke. Jeg liker godt fysisk aktivitet, men da må det være i forbindelse med en eller annen type aktivitet som er artig, så som Kiting som jeg holder på å lære meg eller det å sykle på langtur (som er noe helt annet enn å sykle rundt på kjente stier kun for å trene). Da kommer treningen som en bivirkning av at man gjør noe man syns er artig å holde på med. Det å sykle en runde – der jeg kjenner hver sving, sten, hump, blomst og tre på veien – og allerede kjeder meg før jeg i det hele tatt setter meg på sykkelen, syns jeg er svært vanskelig å gjøre – selv om jeg vet at jeg bør gjøre det. Dørstokkmilen er svært høy.

Men nå er det dessverre ingen utvei lenger. Hvis ikke starten på sykkelturen skal bli et fullstendig mareritt og den første dagsetappen stoppe på kun 10-12 km så må jeg sykle noen mil på sykkelen hver eneste dag fra nå og fram til jeg drar på tur.

Og det skal jeg gjøre!

… men ikke før i morgen 🙂

TRENINGSDAGBOG

Jeg legger inn en liten treningsdagbok her med all «treningen» som er gjort før jeg drar på tur. Turen starter sånn ca. mandag 20. juni (litt væravhengig) så det er jo bare dager igjen å gjøre det på – det med trening altså 🙂

Å skrive treningsdagbok er viktig for å få god fysisk framgang – det er derfor sånne som Petter Northug og Therese Johaug skriver treningsdagbøker. Jeg kan selvfølgelig ikke være noe dårligere, så nå skriver jeg også «Treningsdagbok».

Treningsdagboken kommer til å bli oppdatert hver dag fram til turen starter med den siste «inside information» av hvordan treningen går, det er derfor meget viktig at du sjekker den hver kveld 🙂

Oppdatering søndag 12. juni kl 13:00 – Treningen har begynt

Ingen skal si at jeg ikke holder hva jeg lover 🙂 Jeg sa jeg skulle sykle i dag og det har jeg gjort og jeg er nå omsider kommet i gang med «treningen» til sommerens tur.

I et flott sommervær ble det i dag en liten rolig tur på 22,21 km. Det gikk helt fint, men jeg syklet uten bagasje og jeg merker jo helt klart at det er veldig lite kraft i benene. Turen tok 1,5 timer (jeg sa det var en rolig tur 🙂 ) og det positive var at selv om jeg har sittet lite på sykkelen så var det helt uproblematisk å sitte på sykkelsetet i 1,5 timer. Jeg syklet i en shorts som jeg vurderer å ha med på turen og en Devold ulltruse (jeg bruker ikke padding men kun en tynn ulltruse og grunnen til det kan du lese om i dette blogginnlegget). Det ble ikke ømt eller ubehagelig noen steder … Brooks B17 fungerer rett og slett meget bra.

Jeg brukte også turen til å finjustere litt på de nye sykkelhåndtakene jeg har satt på sykkelen.

Det gikk i det hele tatt mye bedre enn jeg fryktet og jeg er ikke bekymret over det manglende treningsgrunnlaget før turen starter. Dagens «treningsøkt» ble heller ikke så kjedelig som fryktet på forhånd 🙂 I morgen blir det en ny tur. Den skal bli litt lengre en dagens tur. Det er bare en ukes tid til avreise så nå må det trenes 🙂

Oppdatering mandag 13. juni kl 21:20 – Hvor lenge var Adam i paradis?

Jeg gikk hardt ut i går og slo meg på brystet av å endelig ha kommet i gang med «treningen». «Nå er treningen i gang!» proklamerte jeg stolt etter å ha syklet en bitteliten tur på knappe 2-mil.

Herfra og ut kan det kun gå framover tenkte jeg helt sikkert da jeg i går skrev her i treningsdagboken at jeg skulle «ut på en lengre tur i morgen» (altså i dag). Men skal vi være ærlige så kan det jo ikke kun gå framover, kan det vel? Det kan jo gå bakover også, og det har det gjort i dag. Hvor lenge var Adam i paradis? Ikke særlig lenge.

I dag har jeg nemlig ikke rørt sykkelen. Det var så mye annet som kom i veien. Jeg skulle klippe meg (få en lettstelt frisyre til jeg skal på sykkeltur), så skulle jeg spise middag med kona, og så skulle jeg se Sverige-Irland i EM2016 … og så hadde jeg plutselig ikke lyst til å sykle – altså «trene».  Jeg kom i skade for å tenke litt på hvor kjedelig jeg syns det er og vips; luften gikk plutselig helt ut av ballongen. Jeg har prøvd å ta meg i nakken og jeg har skiftet til sykkelklær for å tvinge meg ut på sykkelen og av gårde … så nå har jeg gått rundt her hjemme i sykkelklær et par timer og er ikke kommet noe nærmere det å sykle meg en tur.

Jeg må nok innse at i dag så blir det ingen «trening». Men det er heldigvis en ny dag i morgen, og da skal det skje ting. Ikke lenge til avreise nå og motivasjonen for å ta en lang treningstur på sykkelen i morgen er på topp, dvs. motivasjonen er på topp når jeg nå i kveld tenker på at jeg skal ta en treningstur i morgen – livet har lært meg at det er jo ikke sikkert at jeg er like motivert i morgen.

Men det finner vi ikke ut før i morgen 🙂

Oppdatering tirsdag 14. juni kl 17:56 – I am back on track

Joda, motivasjonen holdt – men kanskje ikke til riktig en så lang tur som jeg så for meg i går kveld. Det ble likevel en litt lenger sykkeltur enn jeg hadde på søndagen og jeg endte på 28,52 km. Det brukte jeg 1 time og 53 minutter på – altså et meget rolig tempo – formen tilsier at jeg skal ta det med ro, og det gjør jeg. Jeg fikk også hjelp av de som følger bloggen på Facebook til å teste ut Glympse. Det kunne jo vært artig om de som har lyst kan følge posisjonen min live på sommerens sykkeltur og Glympse er en løsning for å få til det. De som fulgte dagens sykkeltur på Glympse  har gitt gode tilbakemeldinger så det ser ut til å fungere men jeg må teste det en del mer og håper at folk vil hjelpe meg med det også i dagene som kommer. Jeg skriver ikke så mye mer om Glympse her, det sparer jeg til et eget blogginnlegg.

I morgen er en ny dag og da må jeg sykle litt lengre enn i dag.

Oppdatering onsdag 15. juni kl 18:05 – «Trening» to dager på rad – I’m on fire

I dag skjedde det utrolige at jeg nå faktisk har «trent» to dager på rad. I dag ble «treningsturen» på hele 38 km og hovedmotivasjonen var å sykle litt sammen med langturssyklist Daniel Eide Multemyr som kom til Levanger i går og syklet videre i dag. Jeg holdt ham med selskap fra Levanger til Stiklestad før han syklet videre mot Steinkjer … og så måtte jo jeg sykle hjem igjen og dermed så ble det 38 km. Det er så pass tøft til kroppen at jeg vurderer å ta treningsfri i morgen 🙂

Oppdatering torsdag 16 . juni kl 17:30 – «Trening» avbrutt av alvorlig teknisk problem

I dag ble min sykkel rammet av et teknisk problem. Problemet var så alvorlig at dagens «trening» dessverre måtte avlyses.

Dekk og slange er utslitt og må skiftes.
Dekk og slange er utslitt og må skiftes.

Jeg har nye dekk og slange liggende. Skal skifte dem i dag – øhhh …  i morgen mener jeg – så da er det dessverre ikke mulig å gjennomføre en treningstur i dag.  Uff da, det var synd 🙂

 

Dag 9 (Kirkenes og sørover – på Hurtigruten mot Bodø dag 3)

Jeg blir ganske brutalt vekket av ei vaskedame (som jeg tidligere har sett arbeide i kantinen så de skifter vel litt på arbeidsoppgavene) som har låst seg inn på lugaren min og står i døren og roper «Hallo, hallo! Du har ikke lugaren lenger så du må ut herfra.»

Lettere forfjamset spør jeg hva klokken er og får vite at den er 10:30.

«Ja, da er det skjedd en feil, jeg har bestilt lugar fram til Bodø og der er vi ikke før kl 0200 i natt», svarer jeg.

Med en sur og litt grinete stemme forteller vaskedamen meg så at jeg kun har lugar til Risøyhamn, og der er vi straks, så jeg må ut av lugaren.

«Det kan umulig være riktig», sier jeg. «Jeg sjekket inn klokken 0800 om morgenen i Vadsø og fikk ikke lugaren min før klokken 1400, så jeg må da i det minste ha lugaren fram til klokken 1200?».

«Nei, det har du ikke», sier vaskedamen ganske så surt. «Du må ut nå, det er noen som venter på lugaren.»

Jeg beklager da misforståelsen og sier at jeg skal skynde meg og forlate lugaren så fort det kan la seg gjøre, men at jeg er nødt til å ta en kjapp dusj først. Dette går vaskedamen noe surt med på.

Fra jeg ble vekket, til jeg var ferdig dusjet og hadde fått pakket alle tingene mine og sto ute i gangen gikk det en halv times tid. Det syns jeg faktisk er ganske så fort med tanke på at jeg lå og sov i min dypeste søvn da jeg ble vekket, og at jeg på de 30 min måtte dusje, pakke alle tingene og stadig «krangle» med en masete vaskehjelp som ikke syns dette gikk fort nok. I løpet av den halvtimen jeg brukte på å bli ferdig, var vaskedamen innom lugaren 4-5 ganger og maste om at jeg måtte skynde meg å bli ferdig, samtidig som hun også fikk resepsjonen til å ringe ned og mase.

Å mase sånn etter at jeg har sagt at jeg skal skynde meg og hvor jeg allerede gjør alt jeg kan for å komme meg ut av lugaren, det syns jeg er helt ekstrem dårlig service, og det føltes ganske så ubehagelig.

To netter på lugar kostet 6000 kroner – dvs rundt 3000 pr natt – tilsvarende en ganske dyr hotellovernatting, og da er det ikke så forbandet rart at man tror man har lugaren til man kommer fram, eller i det minste fram til klokken 1200 ankomstdagen.

Når det så viser seg at man har misforstått så kan de i det minste være høflige nok til å vise litt overbærenhet og godt humør når jeg legger meg helt flat og gang på gang ber om unnskyldning for at jeg hadde misforstått hvor lenge jeg hadde lugaren. Men nei, her var det viktigere å vise at man var sur over at lugaren ikke var ledig når den skulle være det, enn å vise god service.

Da jeg 30 minutter etter at jeg var blitt vekket, sto ute i gangen ferdig pakket, prøvde jeg igjen å beklage at jeg hadde misforstått hvor lenge jeg skulle ha lugaren og jeg beklaget de problemer det medførte.

Fikk da et surt og lite trivelig svar tilbake, og da gadd jeg ikke mer av den småsure stemningen og dårlige servicen og ga opp forsøket på å beklage meg og gikk opp i kafeen for å spise frokost/lunsj.

Jeg må si jeg er utrolig skuffet over servicen på Hurtigruten. Med en billettpris på nesten 6000,00 kroner for to netter på Hurtigruten så forventer jeg at servicen er OK og at de som jobber der har tatt på seg sitt profesjonelle «vær-hyggelig-mot-gjestene-uansett-humør» fjes. Når man jobber med turisme så er den viktigste jobbegenskapen å alltid være blid – eller å klare å late som at man er blid på en overbevisende måte. Det har de skjønt i de fleste andre land hvor de driver turisme, men i Norge så har vi ikke forstått dette. Da er det tydeligvis helt akseptabelt å la sitt dårlige humør gå ut over gjestene når gjestene ikke helt gjør som forventet eller har misforstått noe.

Det syns jeg rett og slett ikke er i orden.

Deretter så ble turen mer eller mindre som i går. Kjedelig, og lite å finne på utover å se på norsk natur gjennom vinduene i panoramasalongen. Det er helt sikkert fantastisk for en utlendig som kommer fra et land med en helt annen natur enn det vi har i Norge, men for meg så var det bare mer av ting jeg hadde sett før.

Ikke noe spektakulært og ganske kjedelig.

Helt til vi kom inn i Trollfjorden.

Trollfjorden syns jeg var en flott opplevelse. En trang fjord hvor det virker som det knapt er plass til Hurtigruten, med bratte fjell som stuper rett ned i havet. Dette var reisens eneste naturopplevelse for min del.

Trollfjorden
På tur inn Trollfjorden
Trollfjorden
Det er trangt
Trollfjorden
Da var besøket i Trollfjorden ferdig og vi er på tur videre

Hurtigruten kjørte full «turistpakke» på dette. De spilte «Dovregubbens hall» for full musikk på øvre bakre dekk og solgte kakao med konjakk og vafler med trollkrem.

Trollfjorden var fin men den opplevelsen alene er ikke verdt billettprisen.

Som sagt så ble dagen i dag stort sett som dagen i går. Se litt på utsikten, spise litt i den alt for dyre og dårlige kantinen, lese litt i en bok, gå litt rundt før man etter hvert – av ekstrem kjedsomhet finner ut at man kan like godt fortsette der man slapp i går og setter headsettet på, setter på «The boys are back in town» med Thin Lizzy og bestiller en kald øl. Satt en stund og prøvde å huske navnet på de som i går var mine venner for livet, men navnene hadde jeg allerede glemt – livet er tydeligvis kort.

Panorama
Etter noen timer sittende og stirre ut panoramavinduene går man ganske lei

I dag er det lørdag og jeg forventer litt mer liv i dag enn det var i går.

Det viste det seg etter hvert at ble det ikke.

Den samme trubaduren som i går kom etter hvert opp og spilte litt. Under mottoet at man ikke har det mer artig enn det man lager selv, klarte jeg å overbevise trubaduren om at jeg var flinkere enn ham til å både spille og synge, og jeg fikk lov til å bevise det – noe jeg ikke klarte da jeg overhodet ikke kan synge. Det å spille kan jeg vanligvis forholdsvis godt, men en nerve på venstre hånd hadde kommet i klem på sykkelturen, og dermed hadde jeg ikke følelse i lang- og lillefingeren på venstrehånden (et vanlig problem når jeg er på sykkeltur), noe som gjorde at jeg heller ikke spilte særlig bra. Så det ble en kort opptreden med dårlig sang og dårlig gitarspill og resulterende lett hoderisting fra noen blåhårede spøkelser som satt i baren 🙂

Trubaduren
Trubaduren gjorde et halvhjertet forsøk på å underholde et publikum som stort sett kun er 70 år og eldre

I Stamsund kom det en gjeng fra Bodø på som hadde vært i Lofoten og som nå skulle hjem til Bodø. Det var en artig gjeng og det ble straks bedre stemning.

Stemning rundt bordet
Rune Eirik Bjarghov fra Bodø lager stemning

Ved midnatt pakket trubaduren bort gitaren og da var det ikke mer som skjedde på Hurtigruten den kvelden. De to siste timene fra midnatt til vi kom fram til Bodø lå jeg og sov på en dårlig benk i kantinen.

Vi var framme i Bodø helt etter ruteplanen og mine 2,5 døgn på Hurtigruten var nå over – heldigvis. Jeg kommer aldri til å reise med Hurtigruten igjen – kanskje bortsett fra meget korte strekninger på en eller annen sykkeltur i framtiden der det kanskje passer å ta Hurtigruten et lite stykke. Men å ta hurtigruten over lengre avstander kommer aldri til å skje igjen. Det er alt, alt for dyrt og overhodet ikke verdt pengene ut fra den opplevelsen man får igjen.

Da jeg rullet sykkelen i land på kaien i Bodø sto Arnt Hansen og ventet på meg. Han kjørte meg til huset deres som jeg skal låne den tiden jeg er i Bodø. Her hos Arnt og Bjørg har jeg tilgang på både fri bolig og bil. Det er nordnorsk gjestfrihet på sitt beste.

Ryggen er blitt litt bedre på Hurtigruten, men er langt fra bra nok til at jeg kan fortsette sykkelturen. Nå skal jeg ta en dag eller to i Bodø og se om ryggen kommer seg og deretter bestemme meg for hva jeg skal gjøre.

Klokken 0300 var jeg i seng.