Arnt kjørte meg til stasjonen der jeg tok toget fra Bodø klokken 1215. Jeg var framme i Levanger kl 2053 helt etter ruten etter en lang og litt kjedelig togtur. Min kjære kone var møtt opp for å hente bagasjen slik at det ble noe lettere for meg å sykle sykkelen hjem (vi har ikke sykkelfeste til bilen). De 15 minutter det tok å sykle hjem kjentes på ryggen for å si det forsiktig, men det gikk da greit.
Klokken 2115 gikk jeg inn ytterdøren hjemme og den såkalte «sykkelturen» fra Kirkenes og sørover dermed er over.
Dette er den dyreste og mest mislykkede «sykkelturen» jeg noen gang har vært på.
Da jeg våknet i dag kjentes ryggen mye bedre ut og optimistisk Twitret jeg om at jeg snart er klar for å sykle sørover, men det varte ikke lenge. Et par timer inn i dagen var ryggen like vond som før og jeg bestemte meg derfor for å avlyse turen.
Det er ikke noen mening overhodet i å være på sykkeltur når man ikke kan sykle. Jeg har knapt sittet på sykkelen og jeg har brukt vanvittige summer på overnatting og offentlig transport.
Jeg trives godt hos Arnt og Bjørg i Bodø, men å gå her oppe i ukevis og vente på at ryggen skal bli bra er ikke aktuelt. Da kan jeg like godt være hjemme.
Det var derfor med tungt hjerte jeg bestemte meg for å avbryte turen. Dette var en tur jeg virkelig hadde sett fram til. Å sitte på sykkelen en måneds tid med start i Grense Jakobselv var noe jeg hadde gledet meg til, og at det ikke ble slik er litt surt.
Jeg var heldig og fikk en billett med NSB med toget i morgen for meg og sykkelen for litt under 500 kroner fra Bodø til Levanger.
På kvelden var Arnt, Bjørg og jeg på Indisk restaurant på min regning. Det er alltid hyggelig å komme hit på besøk og det er en gjestfrihet her som man ikke finner maken til, så det er trivelig å kunne gi litt tilbake i form av et godt måltid.
Arnt og Bjørg – mitt trivelige vertskap her i Bodø
Dyrt ble det heller ikke da det (selvfølgelig) viste seg at Arnt kjente de som drev restauranten og jeg derfor fikk over 50% rabatt på middagen. Maten var utrolig god og krydret helt etter min smak.
Etter middagen var det å dra tilbake til huset og så smått begynne å pakke og gjøre klart til turen hjem.
Dagen gikk stille og rolig av gårde. Lå lenge før jeg sto opp. Slappet av det meste av dagen med kaffe og TV før jeg på ettermiddagen dro ut til campingen for å spise middag med Arnt og Bjørg. Etter middagen kjørte Arnt meg tilbake til huset der jeg slappet av resten av kvelden.
Ryggen er litt bedre. Vurderer å sykle Kystriksveien sørover hvis framgangen fortsetter. Dette har jo vært en tragisk sykkeltur sett fra et sykkelperspektiv – har jo knapt sittet på en sykkel.
Jeg våknet etter en god natt søvn rundt klokken 1000 og var klar for en ny dag på Hurtigruten. I dag er det fredag og forhåpentligvis litt mer liv og leven på gang.
Formiddagen gikk med til å kjøpe en alt for dyr frokost/lunsj i kantinen. Deretter en kopp kaffe som jeg tok med opp i panoramarommet der jeg satte meg ned og kikket på utsikten en stund. Så leste jeg litt i en bok, hørte litt på musikk. Gikk en tur rundt på hurtigruten og kikket litt … og kjedet meg egentlig ganske så kraftig.
Jeg tror jeg la ut en melding på Facebook om at jeg var den yngste ombord og den nest yngste døde for 65 år siden – det var ikke så langt fra sannheten. Det er rart de ikke har ordnet en liten kino ombord eller litt mer aktivitet utover det å sitte å stirre utover havet – noe som er veldig oppskrytt spør du meg.
I tillegg så syns jeg personalet ombord er litt «småsure». Det er lite smil eller hyggelige svar når man snakker til dem, men kjappe og litt «småsure» svar. Ikke at de er sure, men de virker litt småsure. Det gjelder ikke alle, men likevel alt for mange av de som jobber her. De burde tatt et smilekurs. Når jeg gir min venstre arm for en billett så forventer jeg at folk som jobber ombord er blide og i godt humør slik at de gir meg en god følelse. Og er de i dårlig humør så har de værsågod å late som om de er i godt humør. Hvis de ikke klarer det bør de ikke jobbe i et slikt yrke. Til den prisen så skal ikke Hurtigruten bare være en reise fra A til B, nei – det må også være en opplevelse – en opplevelse som forsterkes av en positiv og hyggelig stab som gir deg følelse at de er glade for at du er ombord (eller i hvertfall later som). Den følelsen fikk jeg ikke. Følte meg faktisk litt til bry av og til når jeg spurte om ting. Som sagt … ikke helt hva jeg forventet meg med tanke på billettprisen.
Uansett … i 15-16 tiden kjedet jeg meg så mye at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne begynne å drikke øl og høre musikk. Da ble det straks triveligere. Ettermiddagen ble brukt til det.
I 20-tiden gikk jeg ned til restauranten da jeg hadde bestilt bord for å spise der i kveld. Maten i kantinen fristet ikke så jeg håpet på et bedre måltid. I restauranten serverte de en helt OK tre-retters middag der hovedretten var ishavsrøye. Til maten drakk jeg en halv flaske hvitvin. Joda – dette var helt greit og ganske godt, men langt fra verdt over 700 kroner.
Etter middagen gikk jeg opp i baren for å fortsette kvelden med litt kaffe og konjakk. Etter hvert så kom det en trubadur som begynte å spille levende musikk og synge.
Det var tross alt fredagskveld og jeg var nå kommet så pass i form at jeg var klar for å ha det litt gøy. Da trubaduren sang «Living next door to Alice» dro jeg igang det alternative refrenget «Alice! Who the fuck is Alice?» høyt og tydelig mens jeg klappet i hendene og fektet litt med armene for å dra opp stemningen, i den tro at det var noe vi alle var ment å gjøre. Det var det så altså ikke. Jeg var den eneste som tok det alternative refrenget, og jeg gjordet det HØYT og TYDELIG, noe som ble etterfulgt av en litt underlig stillhet og noen rare blikk :-).
De fleste av de som sitter her i baren og drikker avgikk nok ved døden for 20-30 år siden, så det var kanskje ikke å vente annet.
Det ble aldri noen særlig stemning der oppe og klokken 23 var underholdningen ferdig og trubaduren pakket sammen … på en fredag?????
Hurtigruten legger til i Tromsø litt før midnatt og blir liggende der til halv to om natten, jeg bestemte meg derfor for å avlegge Tromsøs uteliv et besøk.
Ikke mange meterne fra hurtigruten gikk jeg rett på en kameratgjeng bestående av 3 stykk voksne Tromsøværinger. De syns min mislykkede sykkeltur var ganske så fornøyelig og ganske fort ble vi venner for livet og enige om å gå på Skarven og drikke øl. Der spanderte vi masse øl på hverandre og ble atter en gang enige om å være venner for livet.
Bildet av mine nye «venner for livet» ble ganske uklart, men det er også slik jeg husker dette så sånn sett er bildet ganske beskrivende 🙂
Litt over klokken ett forlot jeg mine nye venner og gikk tilbake på hurtigruten der jeg tømte kantinen for laksesmørbrød før jeg gikk i seng.
Jeg har hatt en artig dag, men det skyldes meg selv og ikke Hurtigruten. Jeg syns IKKE at det å reise med Hurtigruten er verdt prisen.
Kvelden i går ble brukt til å krype rundt og få pakket og gjort klart til avreise i dag. Hurtigruten går fra Vadsø allerede klokken 0800 og ironisk nok går den da mot Kirkenes (som jeg var i for noen dager siden) før den drar videre til Vardø og deretter videre langs kysten – først nordover mot Nordkapp før det deretter går sørover mot Bodø.
Ryggen er fortsatt drittvond og det var så vidt jeg klarte å sykle det lille stykket fra Vadsø Apartments og over til Hurtigrutekaien der MS Nordkapp lå.
MS Nordkapp – mitt hjem de neste tre dagene
Da jeg kom ned på kaien kom jeg i snakk med en sykkelinteressert fyr som sto på kaien og ventet på å gå ombord. Det viste seg å være Magne Knudsen, en tidligere Vadsø-væring som nå jobbet som politimann i Årdal i Sogn og Fjordane. Han var på vei til Kirkenes for å ta flyet sørover etter å ha vært på besøk i Vadsø. Vi fant tonen og ble sittende og snakke om sykkel og sykkelturer store deler av turen fra Vadsø mot Kirkenes. Magne ga meg et stående tilbud om overnatting hvis jeg noen gang er i nærheten av Årdal på sykkeltur, og det tilbudet håper jeg at jeg får mulighet til å takke ja til en gang i framtiden.
Da jeg sjekket inn på Hurtigruta i Vadsø litt før 8 fikk jeg ikke lugaren min. Den fikk jeg ikke før etter vi hadde vært i Kirkenes og deretter dradd derfra igjen. Så først i 13-14 tiden fikk jeg omsider lugar. Da gikk jeg rett ned og la meg og slappet av. Lugaren var ikke rare greiene, men jeg merket at sengen der passet bedre for ryggen min.
Etter noen timers hvile sto jeg opp for å se litt på hva Hurtigruten kunne by på av opplevelser. Det var ikke rare greiene. Det man kan gjøre ombord på en torsdagskveld er et av følgende …
sitte i panoramasalongen og se på utsikten
sitte ute bak på utsiktsdekket og se på utsikten
spise i restauranten (hvis den er åpen)
spise eller drikke kaffe i kafeen
drikke i baren (hvis den er åpen)
… og det var det. Ikke mye å rope hurra for hvis man er under 90 år og stadig har litt livskraft igjen.
Jeg satt en god stund i panoramasalongen for å se på utsikten, men for å være helt ærlig så var det ganske så kjedelige greier. Strekningen vi har seilet i dag har ikke vært særlig spektakulært eller naturskjønn ut fra hva man er vant med når man er norsk. Jeg syns jeg hadde sett utsikten før – selv om jeg aldri har vært her tidligere.
Jeg syns også at standarden på Hurtigruten var et par hakk lavere enn jeg forventet ut fra den blodprisen jeg har betalt for billetten.
Skal man spise så er det enten i restauranten eller i kantinen – det er valgene man har. I restauranten koster det venstre armen å spise og det er også forholdsvis dyrt i kantinen. Med tanke på billettprisen og at Hurtigruten skal være noe av det beste vi har å vise frem, hadde jeg forventet at det var mulig å kjøpe god og smakfull mat i kantinen, men det var det ikke. For å være ærlig så fikk jeg en slags C-preget trailerkafé-følelse av kantinen på MS Nordkapp. Maten var ikke noe særlig, stort sett mikro-oppvarmet mat som ikke smakte av mye, brødet på de forskjellige smørbrødene var ikke helt ferskt og flere av rettene på menyen hadde de ikke.
Jeg spiste på kafeen i dag – og var i grunnen ganske skuffet over det jeg fikk servert, så jeg bestemte meg for at i morgen skal jeg prøve å spise på restauranten. Det koster over 700 kroner for en middag der med litt vin, så det håper jeg er verdt pengene. Jeg har uansett bestilt bord der i morgen kveld klokken 2000.
Litt utpå kvelden fikk jeg dem til å slå på TV-en i kantinen så jeg fikk sett RBK spille en dårlig fotballkamp.
Jeg vurderte om jeg skulle se Nordkapp fra sjøsiden når vi skulle passere det i morgen, men det viste seg å være veldig tidlig i morgen tidlig – rundt klokken 5 og da sover jeg nok ganske så godt. Det er ikke aktuelt å stå opp «midt på natta» bare for å få sett Nordkapp fra sjøsiden.
Dermed ble det en tidlig kveld etter fotballkampen og skal jeg være helt ærlig så syns jeg så langt ikke at Hurtigruten har gitt valuta for pengene.
Jeg kjeder meg rett og slett.
Jeg var i seng klokken 22 og sov godt hele natten.
