GPS-data for Kystriksveien (samleside)

Jeg har syklet Kystriksveien mange ganger både fra nord til syd og fra syd til nord og på de fleste av disse turene har jeg hatt med en Garmin Edge 705 sykkel-GPS for å spore/logge turen. Det betyr at jeg har sporet/logget det meste av Kystriksveien med rutevalg og høydekurver, og alle disse data ligger åpent lagret i nettjenesten Garmin Connect til fritt bruk for alle og en hver som ønsker bruke dette til å planlegge sykkelturen ved å sjekke rutevalg og høydekurver på de forskjellige strekningene langs Kystriksveien før man legger ut på tur. Det er ikke nødvendig å registrere seg hos Garmin Connect for å få tilgang til disse dataene

Denne blogg-siden du nå er inne på er en samleside med GPS-data for alle disse strekningene. Dataene ligger ikke lagret som en sammenhengende tur men følger mine dagsetapper. Mine dagsetapper er mest sannsynlig ikke sammenfallende med de strekningene du har lyst til å sykle pr. dag – du må derfor antakeligvis se på to eller flere påfølgende etapper for å finne data for den strekningen som du er interessert i. Oversikten her på denne siden gjør det forhåpentligvis enkelt å finne det kartutsnittet/dataene som er av interesse for deg.

Klikk på bildene under for å se detaljene for den enkelte ruten i Carmin Connect. I Garmin Connect kan du zoome inn og ut i kartet for å få ruten mer detaljert, klikke på den merkede ruten for å se høydekurven i det aktuelle punktet, eller klikke på høydekurven for å se hvor det er på kartet.

Tidsangivelsene som er registrert på hver av dagsetappene i Garmin Connect er med rolig sykling på tursykler med mye bagasje. Min tommelfingerregel er at jeg på tursykling med mye bagasje på sykkelen beregner ca. 1 time pr mil jeg skal sykle, det vil si at jeg eksempelvis beregner 7 timer hvis jeg skal sykle 70 km (det er inkludert alle matpauser og stopp underveis).

Dataene på denne siden er hentet fra flere forskjellige turer og uavhengig av retningen på den aktuelle turen er dataene denne siden organisert slik at de fra øverst på siden og nedover følger Kystriksveien fra NORD mot SYD med Bodø øverst på siden og Steinkjer nederst. I og med at det er forskjellige turer kan det være litt overlapp her og der. Der det er flere rutevalg eller «hull» i loggingen (f.eks. på grunn av at deler av turen er tatt med båt) blir dette kommentert spesielt.


Bodø – Kjøpstad (65 km)
Klikk på bildet for å se GPS data med høydekurver for strekningen

Kjellingstraumen – Reipå (om Sandhornøy – En ferge)
reipå - kjelligstraumen

Kjøpstad – Furøy (87 km)
Klikk på bildet for å se GPS data med høydekurver for strekningen


MERK! På strekningen mellom Kilboghamn og Sandessjøen til er det flere muligheter til øyhopping ved å ta hurtigbåten ut til Lovund og Træna.


Furøy – Kilboghamn (55 km)
Kilboghamn-Furøy

Lovund – Sandessjøen – Dønna
dønna - sandessjøen - lovund

Sandessjøen – Dønna – Herøy (46 km med litt ekstra sykling på Herøy)
herøy - sandessjøen


Merk! Strekningen fra Stokkvågen til Nesna (ca 65 km) kan man enten ta hurtigbåten til Nesna eller man kan sykle Sjonfjorden. Jeg har syklet denne strekningen (fra sør mot nord fra Nesna forbi Stokkvågen og videre til Aldersund) men hadde da dessverre ikke med GPS så jeg mangler derfor GPS-data for sykkelturen in/ut av Sjonfjorden og over Sjonfjellet. Jeg skrev imidlertid en ganske utfyllende bloggpost om denne strekningen og den kan du lese [ her ].


Dønna – Herøy (60 km)
herøy - dønna

Herøy – Tjøtta (36 km via en tur til foten av De Syv Søstre – En ferge)
tjøtta - herøy

Tjøtta – Vega (41 km – Tre ferger)
vega - tjøtta

Forvik – Vega (To ferger)
vega - forvik

Vega – Brønnøysund (27 km – En ferge)
brønnøysund - vega

Herøy – Forvik (59 km – To ferger)
forvik - herøy

Forvik – Torghatten (En ferge)
torghatten - forvik

Brønnøysund – Holm (inkl. t/r Brønnøysund/Torghatten – En ferge)
holm - brønnøysund

Holm – Leka (inkl. tur fra camping til Solsemhula – En ferge)
Leka - holm

Leka rundt (26 km)
leka rundt

Hurtigbåten mellom Leka og Rørvik

Rørvik – Abelvær – Jøa (Hurtigbåt mellom Abelvær og Jøa) og Landnåmsveien til Rørvik)
jøa - abelvær - rørvik

Jøa (Hurtigbåt mellom Jøa og Namsos)
jøa

Merk! Mellom Namsos og Leka går det hurtigbåt med mange stopp. Fra nord mot sør har Hurtigbåten anløp i Gutvik (Leka), Skei, Fjølvika, Eidshaug, Rørvik, Abelvær, Jøa og Namsos. Hurtigbåten er ideell for øyhopping på denne strekningen. På sommeren går Hurtigbåten også til Nord-Øyan (www.nordoyan.no) og Sør-Gjæslingan (www.sor-gjaeslingan.no). Sjekk rutetabellen for tidspunkt og datoer.

Namsos – Sjøåsensjøåsen - Namsos

Sjøåsen – Steinkjer steinkjer - sjøåsen

Multifunksjonelt sykkelutstyr: Parkeringsbrems og bukseklemme

Hvem har ikke opplevd at man parkerer den fullastede tursykkelen sin så godt og støtt man bare kan, for deretter – akkurat når man har gått langt nok bort fra sykkelen til at man ikke kan gjøre noe fra eller til – å oppleve at forhjulet skjenner ut til siden og sykkelen deretter velter over ende med all den tunge bagasjen, og i det den treffer bakken, lager en så ubehagelig lyd at man er sikker på at nå gikk ett eller annet veldig i stykker.

Og hvem har ikke opplevd å sykle på en sykkel uten kjedekasse for deretter – etter at man har gått av sykkelen – å oppdage at den nederste delen av buksebeinet nå kun består av tynnslitte filler etter at det har blitt dradd inn mellom kjede og tannhjul opp til flere ganger.

Disse opplevelsene er nå historie.

Her er et lite tips for å lage deg en billig og velfungerende kombinert parkeringsbrems og bukseklemme. Det geniale med denne mulitifunksjonaliteten er at man aldri har behov for begge funksjoner samtidig og dermed fint kan klare seg med kun en stykk «kombinert parkeringsbrems og bukseklemme».

Stikk på en hobbybutikk og kjøp selvheftende borrelås, f.eks. av merket K. L. & Ling International av den typen som er 18 mm bred. Lim deretter «han» og «hunn» borrelåsen sammen «rygg mot rygg» og kapp den så den er ca. 40 cm lang. Da står du igjen med et flott stykke multifunksjonelt sykkelutstyr som kan brukes til både parkeringsbrems, bukseklemme og som kan rulles opp på styret på sykkelen når det ikke er i bruk.

 

Parkeringsbrems
Her er det multifunksjonelle sykkelutstyret tatt i bruk som parkeringsbrems. Nå står sykkelen stødig.

 

Når funksjonaliteten «bukseklemme» benyttes er det ingen fare for fillete og ødelagte bukseben.

 

Når det ikke er i bruk kan ustyret enkelt oppbevares ved å snurre det rundt sykkelstyret.

 

The Bike Touring Survival Guide

«The Bike Touring Survival Guide» er skrevet av Friedel og Andrew Grant. Det er et Kanadisk par som har en stor lidenskap for sykkelturer. De har syklet over 60 000 km gjennom 33 land, inkludert en sykkeltur jorden rundt. Underveis har de naturlig nok lært mye om det å være på sykkeltur, hva som fungerer og ikke fungerer, og det har de skrevet en 243 siders bok om. I tillegg til sine egne erfaringer har de også hentet inn erfaringer fra mer enn 50 andre erfarne sykkelturister.

The Bike Touring Survival Gude av Friedel og Andrew Grant
The Bike Touring Survival Gude av Friedel og Andrew Grant

Dette er en bok som er skrevet av folk som har meget stor erfaring med sykkelturer verden over. Det er ikke en reiseskildring, men en «tips, triks og gode råd» bok hvor de villig deler ut av sin store erfaring om det å være på tur, bruk av utstyr, hva som duger og hva som ikke holder mål.

Boken er godt skrevet på et lettforståelig engelsk, og den inneholder massevis av gode råd, tips til utstyr, hva man kan gjøre i krisesituasjoner, pakkelister og mye mye mer. Jeg har kun syklet litt i Norge og har ikke all verdens erfaring i temaet, men i de tema og hendelser hvor jeg kan sammenligne bokens innhold med egne erfaringer, ville jeg gitt de nøyaktig de samme råd som Friedel og Andrew gir i denne boken.

Man trenger ikke være langdistansesyklist for å ha glede av denne boken, det er nok at man bare kanskje har lyst til å sykle en tur en gang i framtiden. Boken fungerer godt både som inspirasjon og til hjelp i praktiske situasjoner (utstyrsvalg m.m.).

Du kan laste ned en gratis forhåndsvisning av boken hvor du får tilgang til de 12 første sidene av boken.

Den elektroniske utgaven av boken (som finnes i formatene PDF, mobi, ePub) koster kun 5,00 Euro (ca. 38,00 norske kroner) og det syns jeg er billig for denne boken. Det er også mulig å bestille boken i papirformat for de som ønsker det (papirutgaven koster 13,50 Euro). Både den elektroniske utgaven og papirutgaven av boken kan bestilles [ her ].

Min vurdering av «The Bike Touring Survival Guide»: Terningkast 5

Regnvannsamler

Det å finne drikkevann langs veien i Norge kan faktisk være et større problem enn folk flest tenker over. Det er mye dyrket mark og kulturlandskap langs veien, og de bekker og vannkilder man passerer er ofte forurenset av avsig m.m. fra åkrene som ligger i nærheten. Dette vannet har man lite lyst til å bruke som drikkevann eller til matlaging.

Jeg bruker mye drikkevann når jeg er på tur. Det er ikke langt unna at det går en liter pr. mil. Problemet med å finne rent vann langs veien løser jeg ved å ha med meg forholdsvis  mange og store vannflasker på sykkelen. Jeg sørger da for å få påfyll hver gang jeg passerer en bensinstasjon eller en ren vannkilde. Dette er nok til å holde meg med vann i løpet av dagen.

Jeg prøver også å få fylt opp flaskene så nært som mulig tidspunktet for når det begynner å bli tid for å ta kveld og finne en leirplass for overnatting. Da vil jeg ofte ha et sted mellom 3 og 5 liter vann å klare meg med til drikkevann og matlaging m.m. fram til neste gang jeg får mulighet til å fylle flaskene dagen etter. Dette har flere ganger vist seg å være for lite. Hva gjør man da hvis det ikke er noen vannkilde i nærheten av der man villcamper?

Jeg har ingen 100% løsning på dette, men noe som kan hjelpe et stykke på vei er muligheten til å samle regnvann hvis/når det regner. Ofte regner det litt om kvelden/natten, og hvis det har blitt væromslag i løpet av natten og det regner så mye at man har har lyst til å ligge i ro og vente på bedre vær før man fortsetter turen, er det jo også greit hvis man kan gjøre seg nytte av regnet.

Regnvann er noe av det beste og reneste drikkevannet man kan få tak på.

Jeg har derfor vært på utkikk etter en fornuftig «regnvannsamler» som jeg kan henge på kanten av teltet eller tarpen (hvis jeg bruker hengekøye/feltreir) slik at jeg kan bruke teltet/tarpen til å samle regnvann.

Siden jeg har begrenset med plass i sykkelveskene, er det viktig at «regnvannsamleren» har et lavt pakkevolum. Vekten er mindre viktig selv om det selvfølgelig er greit at den er så lett som mulig, men det viktigste kriteriet (bortsett fra at den skal fungere til å samle regnvann selvfølgelig) er at den tar lite plass i sykkelveskene. Det er jo også en grense for hvor tung en slik «regnvannsamler» kan bli så vekt er ikke noe jeg vurderer overhodet – det må eventuelt bli hvis jeg finner to helt like «regnvannsamlere» med samme funksjonalitet og den ene er lettere enn den andre.

Til min store overraskelse har jeg ikke klart å finne en «regnvannsamler» av den typen jeg er ute etter. Jeg har søkt og lett etter denne typen produkt både på både norske og utenlandske nettsider og i norske og utenlandske nettbutikker uten å finne det jeg er ute etter. Jeg er ganske sikker på at denne typen produkter finnes, jeg er da ikke den eneste som har vært på tur og som har oppdaget dette behovet, men jeg er ikke i stand til å finne noen som selger det.

Jeg bestemte meg derfor å konstruere og lage min egen sammenleggbare «regnvannsamler».

Først så ble en tidlig prototype konstruert av papir som ble klippet og limt sammen. Da jeg etter hvert mente jeg var inne på noe, startet jakten etter de «råmaterialer» jeg mente jeg måtte ha for å få laget «regnvannsamleren» jeg hadde sett for meg.

Det som viste seg vanskeligst å finne var plastikk som var stort nok og stivt nok, men likevel var bøyelig (altså ikke for stivt). Plastikken jeg fant med rett «stivhet» var i for små stykker til å kunne brukes. Jeg var innom hobby-butikker og alle mulige vanlige butikker for å spørre om de hadde noe plastikk liggende som jeg kunne bruke, men med negativt resultat. Det eneste jeg fant var et skriveunderlag i plastikk, men det var i overkant dyrt til at jeg syns jeg kunne kjøpe det og klippe det opp. Jeg endte til slutt opp med å kjøpe en rull med tynn skabelon-plastikk i en hobby-forretning da det var det eneste jeg fant.

Trakten består av fire slike plast-moduler. Det sorte er en «hann»-borrelås og en «hunn»-borrelås på hver sin side. Den blanke knappen er en trykknapp for å feste trakten til flasketuten.

Plastikken skal brukes til å lage en sammenleggbar vid trakt som jeg kan kombinere med toppen av en 1,5 liters brusflaske til å lage en «regnvannsamler». Jeg kunne kanskje klart meg kun med brusflasken, men jeg syns diameteren ble for liten og at det derfor var mye regn som kom til å «bomme» på oppsamleren. Trakten er laget i flere biter og for å sette dem sammen har jeg benyttet selvklebende borrelås.

Trakten består av fire plastmoduler som settes sammen med borrelås
Trakten er nesten ferdig satt sammen. Den er ikke helt rund. Det er tatt ut et lite «kakestykke» slik at trakten får kjegleform når den er satt helt sammen
Trakten er ferdig montert (ligger opp-ned på bildet)

Deretter måtte jeg lage et opplegg for å feste trakten til flasketoppen. Der endte jeg opp med å bruke strikk og trykknapper.

Flasketuten med strikk og trykknapper for å feste trakten på toppen
Trakten festes til flasketuten med trykknapper

 

Det er montert en bøyd rustfri ståltråd i flasketuten slik at «regnsamleren» kan henges opp med festet midt på
Opphenget med trakten montert

To topp ble limt sammen «rygg mot rygg» og boret hull i. Deretter ble et filter – hentet fra vannsprederen i kjøkkenkranen –  lagt inn for å samle opp rusk og rask.

To brustopp er limt sammen «rygg mot rygg» …
… og deretter boret hull gjennom og montert filter i.

Plastikken viste seg å være alt for tynn og trakten klappet sammen når den ble festet på flasketoppen. Jeg brukte derfor noen tynne stenger av rustfritt stål til å å stive den opp.

Det er pålimt tynne stenger av rustfritt stål på den ene siden av hver «plastmodul» for å stive opp konstruksjonen

Etter 4-5 forskjellige prototyper som var bare å kaste har jeg nå en fungerende sammenleggbar regnsamler. Det er fortsatt bare en prototype da det er store rom for forbedringer, men den fungerer og den skal være med på sommerens sykkelturer.

Min sammenleggbare regnsamler ferdig montert (for motivets del er den hengt opp på sykkelen – det er meningen at den skal henges i kanten på tarpen/teltet)
Jeg tror faktisk «regnsamleren» kommer til å fungere 🙂
Sammenlagt tar «regnsamleren» ikke mye plass

Tips og forslag til forbedringer mottas selvfølgelig med takk 🙂