Jeg har syklet Kystriksveien mange ganger og har også flere andre lange sykkelturer bak meg, men sykkelturen langs Kystriksveien sommeren 2014 var Bjørn Olsens aller første erfaring med det å være på langtur med sykkel som fremkomstmiddel. Nedenfor gjengir jeg noen tanker som Bjørn har skrevet ned om det å være «førstereisgutt» langs Kystriksveien på sykkel.
Første gang det ble foreslått at jeg skulle være med å sykle Kystriksveien, avfeide jeg det som helt uaktuelt. Jeg er glad i å sykle, men da er det er kun snakk om små turer på maks 2-3 timer. Og det uten bagasje.
Det jeg så for meg som den største utfordringen var hvordan jeg skulle få utstyrt sykkelen for å få plass til alt jeg trengte for en 2 ukers tur. Det måtte bli mye bagasje og veldig tungt. Jeg mente at det måtte være umulig å sykle med for en som bare er sånn middels i form.
Men etter å ha vendt meg litt til tanken og fått noe kunnskap om hvordan en sykkel kan utstyres med vesker og oppakning, ble det hele litt mindre skremmende. Jeg begynte å sykle flere turer på kveldstid og ble med det mer komfortabel med å sitte på sykkelen. Dermed ble turen bestemt og utstyr bestilt.
Før vi startet så jeg for meg at det kom til å bli lange sykkeldager på 8-10 timer med blodsmak i munnen og vondt i hele kroppen, men slik ble det heldigvis ikke. Det er helt uproblematisk å sykle 6-8 mil på en dag, hvis en tar tilstrekkelig med pauser og spiser godt underveis.
Biltrafikken var også noe som bekymret meg før vi startet, men det viste seg å ikke være noe problem. På Kystriksveien er det så mange ferjer at trafikken kommer i puljer. Dermed hadde vi veien stort sett for oss selv. Været er heller ikke noe problem. Selv om vi stort sett hadde motvind hele turen blir det noe vi ikke tenker så mye på. Det går bare litt saktere. Det hadde kanskje vært verre om det hadde regnet, noe det heldigvis ikke gjorde (bortsett fra den første dagen).
Og den fantastiske naturen som åpenbarer seg på vei nordover gjør at du glemmer alt annet. Det er et nytt fotomotiv rundt hver en sving, og når du kommer på sykkel er det bare å stoppe og ta bilder hvor som helst. Alle severdighetene og kulturminnene langs veien blir naturlige pauser og ferjene en sjanse til å drikke en kopp kaffe eller spise litt.
Herøy er nok det som sitter igjen som det vakreste minnet fra turen. Flott øy med fantastisk utsikt til Dønnmann og De syv søstre.
Det mest spektakulære stedet, det var uten tvil Træna. Langt ute i havet, med Trænstaven som et godt synlig landemerke og radarstasjonen oppe på fjellet med den smale veien og den mørke tunnelen.
Det kan være en fordel å spe på sykkelturen med diverse andre aktiviteter som f.eks. Rib-tur utenfor Herøy, Brevandring på Svartisen eller en tur på en av de mange fjelltoppene langs Kystriksveien. Dette gjør at turen blir mer helhetlig og inntrykkene mange flere. Dessuten får en litt fri fra sykkelsetet.
Man greier ikke å fordøye alle inntrykkene i løpet av turen, men det kan man gjøre utover høsten mens man ser på bilder og tenker tilbake på sommerens tur. Når man, som meg nærmer seg 50 år vil jeg ikke basere hele turen på å ligge i telt. Det går bra å sove i telt en og annen natt, men det er viktig med en varm dusj og en god seng iblant.
Det blir etter hvert naturlig å stoppe å snakke med andre sykelister vi treffer underveis. Dermed får mann høre litt om andres erfaringer og opplevelser. Man treffer også mange hyggelige mennesker på de mange campingplassene, spisestedene og andre steder man stopper ved underveis.
Med litt planlegging og litt hell med været er en sykkeltur langs Kystriksveien noe jeg godt kan tenke meg å gjennomføre igjen. Det er en opplevelse som er udelt positiv, og de små problemene som dukker opp underveis glemmes fort.
Med vennlig hilsen
Bjørn Olsen
(ikke lenger en «førstereisgutt»)
Bjørns sykkeltur langs Kystriksveien kan du lese om i detalj dag for dag [ her ]. Nedenfor følger noen få bilder av Bjørn fra turen langs Kystriksveien.
