Siden min kone opprinnelig er Filippinsk er vi ofte i Filippinene på ferie og familiebesøk. Jeg har i flere år hatt lyst til å prøve tursykling på Filippinene og i forbindelse med at vi vinteren 2012/2013 skulle være hele syv uker på Filippinene bestemte vi at to av disse ukene skulle brukes på sykkeltur.
I utgangspunktet tenkte vi å ta med våre egne sykler og dra ut på egenhånd, men det viste seg å bli noe vanskelig å få til. Hovedgrunnen til vanskelighetene var at vi skulle reise mye rundt på Filippinene i tiden før og etter sykkelturen og det ville bli vanskelig og dyrt å få fraktet med seg syklene rundt på de forskjellige stedene.
Vi reiser inn og ut fra Filippinene via Ninoy Aquino International Airport i Manila, og i de syv ukene som går mellom inn- og utreise var planen, i tillegg til en to-ukers sykkeltur i Visayas-området, bl.a. å dra på familiebesøk i Baguio City, besøke venner i Cebu City og å lære Kiteboarding på Boracay. Reisen rundt omkring på Filippinene skulle foregå både med privatbiler, buss, båt og innenriksfly, og dette reiseprogrammet gjorde det praktisk umulig å ta med våre egne sykler.
I og med at det var utelukket å ta med egne sykler var planen deretter å leie sykler og nødvendig tur-utstyr (sykkelvesker etc) på Filippinene. Det viste seg å være noe vanskeligere enn jeg hadde regnet med. Konseptet «tursykling» er ikke spesielt utbredt på Filippinene ennå. Det er svært få Filippinere som driver med tursykling og – som vi oppdaget på vår sykkeltur – det at man sykler lange avstander uten å ha noen annen grunn til det enn selve sykkelturen, det syns den jevne Filippiner var litt uforståelig og merkelig.
Jeg brukte lang tid på å søke etter sykkelutleiefirmaer på Filippinene på Google uten å få noen relevante treff. Det jeg fant var diverse hoteller som hadde sykkelutleie på timebasis til sine gjester, og det var ikke sykler av en slik kvalitet at de var egnet for tursykling. Etter hvert fant jeg fram til et firma på Cebu som leide ut sykler, men dette viste seg å være kun for dagsturer. De henviste meg imidlertid videre til firmaet Bugoy Bikers (http://www.bugoybikers.com/) som viste seg å være et firma som kun driver med det å arrangere sykkelturer på Filippinene og da nettopp i Visayas-området som er området der vi ønsker å dra på sykkeltur.
Jeg kontaktet Bugoy Bikers og fikk (etter hvert) svar fra tyskeren Jens Funk, eier og daglig leder av Bugoy Bikers. Han ga meg et tilbud på en 14 dagers «all inclusive» sykkeltur i Visayas-området på Filippinene hvor all mat, drikke, leie av sykler, frakt av bagasje og overnatting var inkludert i perioden 7. – 20. januar 2012.
For dette skulle han ha 1950 Euro per person (ca 15 000 norske kroner pr person). Med tanke på at prisnivået på Filippinene er 1/6 av hva det er i Norge, så vil denne prisen omtrent tilsvare en «all inclusive» sykkeltur i Norge til rundt 90 000 norske kroner pr person, og selv om det er dyrt i Norge så er en sånn pris på en sykkeltur her i landet helt uhørt eller så må det være utrolig høy standard på overnatting, mat, support etc.
Med mitt kjennskap til Filippinene mente jeg at den oppgitte prisen umulig kunne være korrekt men Jens forsikret meg om at prisen var riktig og at prisnivået var høyt begrunnet han med:
- You get the best service, and I have the best guides in the world (du får den beste servicen og jeg har de beste guidene i verden)
- We stay in good places and have good food (vi bor på veldig bra steder med meget bra mat)
- We have drinks always available like gatorate and stuff (vi har alltid drikkevarer tilgjengelige slik som f.eks. Gatorade)
- Its really good organized (det er meget godt organisert)
- You will be staying in the best rooms in the hotels/resorts where we are staying (du vil bo i de beste rommene på de hoteller og resorter hvor vi skal bo)
- The tour is all inclusive. You need some pocket money if you want to buy souvenirs or drinks on the road (Alt er inkludert på turen. Du trenger bare å ta med litt lommepenger hvis du vil kjøpe suvenirer eller drikke langs veien)
- Leie av sykler, frakt av bagasje m.m. er inkludert.
Jeg syns likevel at nærmere 30 000 kroner for en 14 dagers (eller egentlig 12 dagers sykkeltur i og med at det ikke er noe sykling den første og siste dagen), er vanvittig mye penger – spesielt på Filippinene der prisnivået er så lavt. Det var også forholdsvis vanskelig å få en detaljert oversikt over hva som var inkludert i prisen, dvs detaljer rundt opplegget, hvilke hoteller vi skulle bo på og standarden på disse etc, men etter hvert fikk jeg oversendt noen linker til hjemmesiden til noen av disse hotellene (av de linkene Jens sendte over viste det seg i ettertid at det minst var to av disse hotellene vi aldri bodde på). I det hele tatt så syns jeg informasjonen var meget «rotete» og lite tilrettelagt i forhold til det jeg mener man bør kunne forvente ut fra det oppgitte prisnivået, og jeg var derfor veldig skeptisk (for å si det forsiktig) til hele opplegget.
Men lysten til å sykle på Filippinene var så stor at jeg var villig til å ta noen sjanser, og etter mye fram og tilbake med Jens så hadde jeg fått prisen ned til at jeg skulle betale 950 Euro pr person (ca halv pris) samt at jeg – som en del av betalingen – skulle skrive en artikkel og en detaljert blogg om turen (bloggen er du i gang med å lese nå og artikkelen sto på trykk i Syklistene nr 1. 2013).
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg (selv med halv pris) fortsatt syns turen var veldig dyr og derfor følte meg noe skeptisk til å gjøre dette, men jeg bestemte meg for å gå for det på grunnlag av Jens sitt løfte om at «Its really good organized» og «You get the best service» samt at vi skulle bo på gode hoteller og resorter underveis.
Etter at turen var kjøpt og betalt forventet jeg – på grunnlag av det høye prisnivået på turen – at jeg skulle få tilsendt detaljert oversikt over området vi skulle sykle i, severdigheter og historisk informasjon om de områdene vi skulle sykle i, detaljer rundt lengden på dagsetapper med høydekurver, tips og råd til klær og utstyr vi burde ha med og ellers annet som det vil være naturlig å informere om i forbindelse med en slik type tur.
Det vil jo være naturlig – hvis man f.eks. hadde kjøpt en tur til 45 000 kroner i Norge (slik dette sånn ca tilsvarer) – at man får detaljert informasjon om alt man skal være med på og det som ellers kan være av interesse i forbindelse med turen. Et høyt prisnivå gir jo en slik forventning da det å gi god informasjon er en del av det å gi en god service – og god service forventer man når prisnivået er høyt.
Jeg fikk ikke informasjonen jeg forventet utover at jeg fikk tilsendt en PDF-fil med akkurat den samme informasjonen som allerede stod på nettsiden – og som ikke var så veldig detaljert. Ut fra det jeg leste og det som jeg gjettet meg til laget jeg selv en oversikt over den planlagte sykkelturen med en oversikt over ruten og beskrivelse av turen (vises i kartet og teksten under).
Turen starter i Cebu City på øya Cebu. Derfra tar vi båt til byen Dumaguete der selve sykkelturen begynner og sykler deretter rundt den sørlige delen av øya Negros. Når vi kommer tilbake til Dumaguete tar vi båt over til Siquijor og bruker ca 3 dager på å sykle rundt på øya før vi tar ferge tilbake til Dumaquete. Der tar vi en lite avstikker og sykler en dagstur inn til Twin Lakes (en tur hvor vi skal fra havnivå og opp til ca. 900 meter over havet ) . Etter turen inn til Twin Lakes går turen videre med ferge tilbake til øya Cebu der vi sykler langs vestkysten av øya opp til Toledo City. Fra Toledo City går turen tvers over øya tilbake til Cebu City der turen avsluttes. I snitt skal vi sykle 60-70 km pr dag. Bildet over viser et kart over vår planlagte rute.