Dagen i dag startet med vekking kl 0645 og deretter frokost fra 0700 til 0745. Under frokosten fikk vi litt muntlig informasjon fra Jens om dagens etappe som stort sett bestod i å fortelle at dagens etappe var flat og på ca. 70 km. Etter frokosten var det bare å pakke og gjøre klart for dagens sykling før vi dro fra hotellet (Zaycoland Resort Hotel) klokken 0830.
Sykkelturen i dag går fra Kabankalan til Sipalay, det vil si nesten hele veien rundt «hælen» av støvelen som utgjør øya Negros (se kart på Garmin Connect). Strekningen i dag er så og si fullstendig paddeflat. Det er en bitteliten oppoverbakke etter knappe fem mil på ca 50 høydemeter og etter rundt syv mil kommer dagens «styrkeprøve» der vi skal opp en bakke på «hele» 100 høydemeter. Resten av den turen sykler vi i strandkanten. Det er altså ikke høydemetrene som blir utfordringen i dag 🙂
Gårsdagens «matproblemer» gjorde at jeg i dag fylte lommene bak på sykkeltrøya med bananer som jeg kjøpte i de små utsalgsstedene som ligger langs veien og de spiste jeg av hele dagen. Det er bare å spise jevnt og trutt hele dagen uavhengig av om man er sulten eller ikke. Hvis man venter til man er sulten er det for sent, da er energilageret lavt og dagen blir tung.
Utfordringen i dag var regn. Vi syklet store deler av dagen i duskregn og siden det ikke er skjermer på syklene fikk jeg mye sprut i ansiktet fra hjulene. Med tanke på alt det «griseriet» som flyter rundt på de Filippinske veiene så var det litt halvekkelt å bli dekt med «guffen» som sykkelhjulet dro med seg opp fra veien. Det var ikke til å unngå at man også fikk noe av det i munnen og jeg så for meg at nå var løpet kjørt. Med all den «dritten» jeg hadde fått inn i munnen kom jeg helt sikkert til å bli syk og være nødt til å sitte på do resten av turen. Men den frykten viste seg heldigvis å være helt ubegrunnet. Jeg merket ikke noe til det og var ikke dårlig i magen en eneste gang i løpet av de dagene sykkelturen varte.
Sykkelturen i dag ble på 83 km, dvs. en del lenger enn de 7 mil som Jens hadde informert oss om ved frokosten. På slutten av dagen stoppet regnet og det tørket opp, noe som gjorde det mer behagelig å sykle. Strategien med å fylle på med bananer fungerte fint. Vi hadde en enkel lunsj midt på dagen og lunsjen kombinert med bananene underveis gjorde at det ikke var noe problem med energinivået i dag. Iskald drikke, enten man ville ha vann eller Gatorade, var det mer en nok av på følgebilen og i tillegg så hadde de faktisk kjøpt inn litt bananer, småkaker og brød (bare brød, ikke pålegg) så man kunne få litt ekstra energi ved behov. I dag har jeg vært godt meget godt fornøyd med supporten fra følgebilen og hvordan dette har fungert.
Maggie ble sliten (hennes egen feil i og med at hun ikke gadd å sykle noe særlig før turen og er i elendig sykkelform) og hoppet på følgebilen etter ca. 6 mil men jeg syklet hele strekningen i dag uten problemer.
Vel framme i Sipalay (en liten by med ca. 70 000 innbyggere) syklet vi ned til stranden der vi skulle ta båt videre til Sulu Sunset Beach Resort litt lenger nord langs kysten. Det går ikke vei dit så selv om det ligger på den samme øya må man ha båt for å komme dit. På stranden ble vi nødt til å vente en stund i og med at båtene Jens hadde bestilt ikke kom som avtalt. Det kom kun en båt og vi må ha to for å få med oss alt. Jens sykler etappene sammen med oss og han blir selvfølgelig også sliten og når blodsukker m.m. er nede i kjelleren så får man kortere lunte. Sånn er det bare. Og nå var Jens overhodet ikke fornøyd med situasjonen og kjeftet og diskuterte ganske høylytt med den Filippinske båtføreren som tydeligvis var ansvarlig for dette.
Midt opp i dette kom jeg i skade for spørre Jens om hvor jeg kunne få kjøpt sjampo (i og med at min kone noen sekunder tidligere fortalte meg at vi så og si var tomme), og jeg fikk da en «skyllebøtte» fra Jens med spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde kjøpt det tidligere i en av butikkene vi hadde syklet forbi. Jeg svarte ikke så mye på det men bestemte meg for at vi fikk kjøpe sjampoen en annen dag.
Deretter fortsatte Jens diskusjonen med båtføreren som var tydelig fortvilet og prøvde å henvende seg til Maggie (min Filippinske kone) for å få «hjelp» i diskusjonen noe som gjorde situasjonen litt ubehagelig for oss i og med at vi overhodet ikke hadde noe ønske om fungere som «megler» mellom båtføreren og Jens. Jeg fikk formidlet på norsk (som det kun var min kone og jeg som snakket) at hun ikke måtte blande seg inn og så trakk vi oss stille og rolig et godt stykke lenger ned langs stranden der vi sto å ventet på at tingene skulle ordne seg.
Og det gjorde det jo selvfølgelig også og en liten time senere var vi om bord i to båter og på vei mot Sulu Sunset Beach Resort der vi skal spise en sen middag og overnatte.
Sulu Sunset Beach Resort viste seg å være et hyggelig sted. Vi overnattet i ganske så romantiske Nipa Huts. De var også utstyrt med hengekøyer på verandaen der kvelden ble tilbragt med å lytte til havet og lese en god bok på Kindlen.
Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.
